Wilhelm Eduard Weber

Wilhelm Eduard Weber
Født24. okt. 1804[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wittenberg[5][4][6]
Død23. juni 1891[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (86 år)
Göttingen[8][4][6]
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • Professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor
Utdannet vedMartin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Georg-August-Universität Göttingen
Doktorgrads-
veileder
Johann Salomo Christoph Schweigger
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtStadtfriedhof Göttingen[9]
Medlem av
11 oppføringer
Royal Society (1850–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[10]
Det saksiske vitenskapsakademiet (18461849) (ordinær medlem)
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1863–) (utanlandsk medlem)[2]
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det saksiske vitenskapsakademiet (1849–) (utanlandsk medlem)
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1828–)[4]
Utmerkelser
7 oppføringer
Copleymedaljen (1859)[11]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Cothenius-Medaille (1879)
Matteucci-medaljen (1879)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1859)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1850)[10]
Æresdoktor ved Königsbergs universitet

Wilhelm Eduard Weber på Commons

Wilhelm Eduard Weber (født 24. oktober 1804 i Wittenberg, død 23. juni 1891 i Göttingen) var en tysk fysiker. Han var sønn av teologen Michael Weber og bror til fysiologen Ernst Heinrich Weber (1795–1878) og fysiologen Eduard Friedrich Weber (1806–1871).

Livsløp

Wilhelm Weber ble født i Wittenberger Schlossstraße 10 i Wittenberg som sønn av professor i teologi, Michael Weber.

Weber deltok i fysiske eksperimener under sin eldre bror Ernst Heinrich, noe som føret til utgivelsen av boken Wellenlehre, auf Experimente gegründet (Leipzig 1825) (Bølgelære basert på eksperimenter). I 1826 skrev han sin doktorgrad, et arbeid om orgelpiper og i 1827 sitt habilisasjonsskrift og oscillatorer.

Etter sin utnevnelse til «full professor» i Halle, ble han i 1831 kalt til Göttingen i daværende kongerike Hannover hvor han ble utnevnt til professor i fysikk ved Georg-August-Universität. 14. desember 1837 ble han fratatt stillingen sammen med seks andre porfessorer i Göttingen grunnet en politisk protest mot opphevelse av forfatningen, se Göttinger Sieben. Etter det praktiserte han som privatlærer i Göttingen foruten at han foretok en rekke lenger reiser.

Wilhelm Eduard Weber, 1885

I 1843 ble han kallet til Leipzig til han etter revolusjonen i 1848 i Tyskland, fikk tilbake sin gamle stilling.

I Göttingen var Weber en nær venn av Carl Friedrich Gauß som han samarbeidet med i mange år. I 1833 konstruerte de den første elektromagnetiske telegrafen. Over takene i byen Göttingen trakk de to kobbertråder mellom det fysikalske institutt og det Magnetiske observatorium i Sternwarte. De benyttet en symbolkode som minnet om den senere morsekode Det sies at det første telegrammet i 1833 lød: «Michelmann kommt» (Michelmann var vaktmester ved instituttet). Kanskje er dette bare en legende.[12] I 1836 grunnla han sammen med Gauß og Alexander von Humboldt foreningen Magnetischen Verein.

I 1856 utførte Weber målinger sammen med Rudolf Kohlrausch for å bestemme ladningenheter relatert til elektrodynamiske og elektrostatiske forhold. Dette bidro senere til utviklingen av James Clerk Maxwells teori om lysets elektromagnetiske egenskaper. Weber fant sammenhenger vedrørende lyshastighet i vakuum, optikk og elektrisitetslære.

Eponymet weber (forkortet til Wb) SI-enhet for magnetisk fluks er navngitt etter Weber.

Priser og utmerkelser (utvalg)

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.bbaw.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID wilhelm-eduard-weber, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вебер Вильгельм Эдуард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 65911, oppført som Wilhelm Weber[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2009. Besøkt 13. mars 2009. 

Litteratur

  • Walther Killy: „Literaturlexikon: Autoren und Werke deutscher Sprache“. (15 Bände) Gütersloh; München: Bertelsmann-Lexikon-Verl. 1988-1991 (CD-ROM Berlin 1998 ISBN 3-932544-13-7)

Eksterne lenker

  • (en) Wilhelm Eduard Weber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Wilhelm Eduard Weber – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (de) Verk av og om Wilhelm Eduard Weber i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
  • (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1843 til vintersemestret 1848)
  • Kurzbiographie und Verweise auf digitale Quellen im Virtual Laboratory des Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte (engelsk)
  • v
  • d
  • r
Mottakere av copleymedaljen for 1851–1900
1731–1750  • 1751–1800  • 1801–1850  • 1851–1900  • 1901–1950  • 1951–2000  • 2001–d.d.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · MacTutor · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · BPN · MGP · NLA · NKC · CiNii