Vitenskapsåret 1794

Vitenskapsåret 1794
1792 | 1793 | 1794 | 1795 | 1796
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1794 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1794.

Samuel Dunns verdenskart
Antoine Lavoisier

Astronomi

  • Ernst Chladni fikk utgitt «Über den Ursprung der von Pallas gefundenen und anderer ihr ähnlicher Eisenmassen und über einige damit in Verbindung stehende Naturerscheinungen» (Om opprinnelsen til Pallas jern og andre lignende jernmasser, og om noen forbundede naturfenomener), der han foreslo at meteoritter kommer fra verdensrommet.[1]
  • Radcliffe Observatory ved University of Oxford ble ferdig bygget, med Thomas Hornsby som første observatør.

Biologi

  • Erasmus Darwin fikk utgitt den første utgaven av «Zoonomia», et medisinsk verk i to bind som hadde anstrøk av proto-evolusjonære konsepter, og som argumenterte for at alle bevarte organismer stammer fra en felles stamfar. Verket influerte senere grandsønnen, Charles Darwin.

Matematikk

  • Adrien-Marie Legendre fikk publisert «Éléments de géométrie», som blir en populære lærebok i mange år.
  • Jurij Vega fikk utgitt «Thesaurus Logarithmorum Completus», en bok med matematiske tabeller som kom ut i sin 90. utgave i 1924.

Fysiologi og medisin

  • 31. oktober – John Dalton leverte en pionéravhandling om fargeblindhet (som han selv hadde arvet) til Manchester Literary and Philosophical Society i England noen uker etter at han hadde sluttet seg til samfunnet.[2]
  • Desember – Glasgow Royal Infirmary åpnet i Skottland.
  • Antonio Scarpa fikk publisert «Tabulae neurologicae ad illustrandam historiam cardiacorum nervorum, noni nervorum cerebri, glossopharingei et pharingei», som ledet til oppdagelsen av at det indre ørets er fylt av væske.[3][4]
  • Thomas Beddoes sammen med James Watt fikk publisert «Considerations on the Medicinal Use and on the Production of Factitious Airs» i Bristol.[5]

Teknologi

  • 14. mars: Eli Whitney fikk patent for sin bomullsgin, en maskin som kunne skille bomullsfiber fra frø.[6]
  • «Journal des Mines» ble for første gang utgitt. Utgiver i Paris var «l'Agence des mines de la République».[7]

Institusjoner

Prisvinnere

Fødsler

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Dødsår Ref.
Januar 7. Heinrich Wilhelm Schott østerriksk botaniker 71 1865 [8]
Mai 24. William Whewell engelsk forsker. filosof, og vitenskaphistoriker 1866)
29. Johann Heinrich von Mädler tysk astronom 1874)
Juni 23. Carl Wilhelm Henrik Ronander svensk lege 1847
August 15. Elias Fries svensk botaniker 1878
September 24. Jeanne Villepreux-Power fransk marinbiolog 1871
Oktober 6. Charles Wilkins Short amerikansk botaniker 1863
Oktober 28. Robert Liston skotsk kirurg 1847
Ferdinand Deppe tysk naturhistoriker, oppdager og maler 1861
Friedrich Freese tysk botaniker 1878

Dødsfall

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Fødselsår Ref.
Januar 10. Georg Forster tysk naturhistoriker, etnolog, journalist og revolusjonær 39 1754 [9]
Februar 22. Caspar Friedrich Wolff tysk fysiolog 1733
27. Jean-Rodolphe Perronet fransk bro-ingeniør 1708
Mars 28. Nicolas de Condorcet fransk matematiker 1743
Mai 8. Antoine Lavoisier fransk kjemiker 1743
Oktober 28. John Smeaton britisk ingeniør og fysiker 1724

Referanser

  1. ^ Williams, Henry Smith (1904). «5». A History of Science. 3. Harper. s. 168ff. ISBN 0-250-40142-8. 
  2. ^ Dalton, J. (1798). «Extraordinary facts relating to the vision of colours; with observations». Memoirs of the Literary and Philosophical Society of Manchester. 5: 28–45. 
  3. ^ The History of Cardiology. Informa Health Care. 1994. ISBN 1850703396. 
  4. ^ Physiology of the Ear. Thomson Delmar Learning. 2001. ISBN 1565939948. 
  5. ^ Stansfield, Dorothy A.; Ronald G. (1986). «Dr Thomas Beddoes and James Watt: Preparatory Work 1794–96 for the Bristol Pneumatic Institute». Medical History. 30 (3): 276–302. PMC 1139651 Åpent tilgjengelig. PMID 3523076. doi:10.1017/s0025727300045713. 
  6. ^ Senere nummerert som X72.
  7. ^ Accès en ligne du Journal et des Annales des mines 1794-1881.
  8. ^ Schott, Heinrich Wilhelm i Deutsche Biographie
  9. ^ Nordisk familjebok - Johann Georg Adam Forster hos runeberg.org
  • v
  • d
  • r
Vitenskapsår på 1700-tallet
  • Komplett liste
  • 2000-tallet
  • 1900-tallet
  • 1800-tallet
  • 1700-tallet
  • 1600-tallet
  • 1500-tallet
  • 1400-tallet
  • 1300-tallet
  • 1200-tallet
  • 1100-tallet
  • 1000-tallet
  • 900-tallet
  • 800-tallet
  • 700-tallet