Utøvende makt

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Utøvende makt (regjeringen) er makt til å iverksette, håndheve, tolke og opprettholde lover og lovlige beslutninger på statens vegne. Utøvende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt under maktfordelingsprinsippet. Utøvende makt tilligger vanligvis monarker, presidenter og regjeringer.

Personen eller stillingen som innehar den utøvende makt blir normalt referert til som regjeringssjef. I en republikk kan den utøvende makt innehas av presidenten, mens den i et monarki som regel innehas av monarken eller keiseren. I slike tilfeller er de to stillingene statssjef og regjeringssjef slått sammen.

I noen land som både praktiserer parlamentarisme og maktfordeling, som Frankrike, må regjeringssjefen stå til ansvar både for statssjefen (presidenten) og de folkevalgte i nasjonalforsamlingen.

Norge

I Norge er den utøvende makt svekket i forhold til den lovgivende makt etter innføring av parlamentarisme i 1884. Statsforvaltningen, eller statsadministrasjonen, ligger tradisjonelt under den utøvende makt. Dette gjør at den utøvende makt øver en betydelig innflytelse over hvordan lover og stortingsbeslutninger fortolkes, ettersom en rekke lover overlater til regjeringen å gi utfyllende forskrifter. Også politi- og påtalemyndigheten er underlagt den utøvende makt. Det diskuteres for tiden om ikke tiltalebeslutninger bør bli offentlige, slik systemet er i en del andre land, blant annet Sverige.