Skolopendere

Skolopendere
En typisk skolopender Chilopoda sp.
Nomenklatur
Chilopoda Latreille, 1817
Populærnavn
skolopendere, «tusenbein» (i vid forstand)
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Overklasse		Mangefotinger
Økologi
Antall arter:		ca 3 300 i verden 38 i norden 24 i norge
Habitat:		i eller på jord, blant organisk materiale
Utbredelse:		hele jorden, i tempererte områder, mest i tropene
Inndelt i
bare norske: steinkrypere skolopendere jordkrypere

Skolopendere (Chilopoda) er en klasse av leddyr som tilhører mangefotinger. Skolopendere blir ofte feilaktig omtalt som «tusenbein». Det er 24 arter i Norge.

Liv og utvikling

Den lange bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med det forholdsvis store antall bein har de stor skyvekraft. Skolopendere lever på bakken i strøsjiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. De kan overleve flere døgn under vann. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender).

Ettersom skolopendere flest er nattaktive, har man størst sjanse for å se dem om en løfter på en stein eller graver litt i jorden. I tillegg mangler skolopendere det beskyttende vokslaget utenpå kutikulaen som de aller fleste insekter, edderkoppdyr og noen få tusenbein har, og kan heller ikke stenge trakeene mot omgivelsene, hvilket gjør dem ømfintlige for tørke og medfører at de søker seg til fuktige steder.

Anatomi

Skolopendere har mange bein, men bare ett par bein på hvert kroppsledd, og er «enkeltfotinger». Tusenbein (Diplopoda) er «dobbelfotinger», med to par bein på hvert kroppsledd, med unntak av de første kroppsleddene. De fleste skolopendere har fullt antall bein og kroppssegmenter som nyklekte.

Hodet har et par antenner, som kan være forholdsvis korte, til lange trådformede (mange ledd), uten «klubbe» ytterst. Munndelene utgjøres av labrum, et par mandibler og to par maxiller. Det første paret av maxiller utgjør gulvet i munnhulen (i motsetning til hos insekter, hvor det er det andre maxilleparet som har inntatt denne rollen), mens det andre paret er mer selvstendige da de ikke inngår i dannelsen av munnhulen, og kan således betegnes som et par hjelpekjever som bærer stor likhet med det lemmeparet de en gang utviklet seg fra. Under hodet kan også et par kraftige giftklør sees, men disse er omdannet fra første benpar på første kroppssegment, og er ikke en del av selve hodet. Noen arter er blinde, mens andre har punktøyne samlet i grupper. Disse øyegruppene kan bestå av få øyne på siden av hodet, til større grupper som kan ligne på fasettøyne. Gruppen «Langbeinskolopendere» (svensk: spindelfotinger) (Scutigeromorpha, Chilopoda) har fasettøyne og lengre bein enn andre enkeltfotingene. En art fra denne gruppen finnes i Norden (ikke Norge) og lever innendørs.

Skolopendere skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt (tagmata), som f.eks. hos kreps- og edderkoppdyr, der hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt (cephalothorax), eller som hos insektene, der de tre første kroppsleddene er sammenvokst til et brystparti (thorax).

Forplantning

Skolopendere har to kjønn og paring skjer ved at hannen fører sine kjønnsorganer inn i hunnen, her lagres «spermiepakken» til hun skal legge egg.

Yngelpleie

Skolopendere har primitivt yngelpleie, og hunnen beskytter sitt avkom i opp mot tre måneder. Noen arter bygger små «bol» hvor de legger sine egg.

Størrelse

Skolopendere kan bli opptil 27 cm og er rovdyr som lever av hovedsakelig andre virvleløse små leddyr som leddormer til små krypdyr.

Giftighet

Skolopenderne har giftklør og noen av de større artene kan gi meget smertefulle bitt. Det er imidlertid tvilsomt om de kan være livsfarlige for mennesker som det noen ganger blir hevdet. De nordeuropeiske artene er helt harmløse, men selve bittet kan gjøre vondt.

Systematisk inndeling / Norske arter

Systematikken følger Andersson, m.fl. 2005.^[1] Skolopendernes høyere delgrupper – og deres innbyrdes slektskapsforhold i stamtreet er skrevet i hierarkisk skrivemåte.

Norske navn følger Artsdatabankens høringsforslag på norske navn^[2] så langt de finnes, resten er oversatt fra svenske navn i den svenske Nationalnyckeln: Mångfotingar: Myriapoda.^[1] eller fra artens vitenskapelige navn.

Treliste

Mangefotinger (Myriapoda) – mer enn 8 beinpar.
- Skolopendere (Chilopoda) – bare ett par bein på hvert kroppsledd. 38 nordiske arter.
  - Notostigmophora
    - Orden «Langbein scolopendere» (svensk: spindelfotinger) (Scutigeromorpha)
      - familie Pselliodidae
      - familie Scutigeridae
        huslangbeinskolopender (Scutigera coleoptrata) – ikke i Norge, finnes i Sverige.
      - familie Scutigerinidae
  - Pleurostigmophora
    - Orden Steinkrypere (Lithobiomorpha)
      - familie Steinkrypere (Lithobiidae)
        storsteinkryper (Lithobius forficatus) – Vanlig.
        
        løvsteinkryper (Lithobius melanops) – Langs kysten.
        
        slank steinkryper (Lithobius macilentus) – Sør- Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        
        taigasteinkryper (Lithobius tenebrosus) – Sørlig utbedelse, men funnet i Troms.
        
        strandsteinkryper (Lithobius erythrocephalus ) – Vanlig, men ikke funnet i Finnmark.
        
        skogsteinkryper (Lithobius borealis) – Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        
        dvergsteinkryper (Lithobius lapidicola) – Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        
        pusslingsteinkryper (Lithobius microps) – Ved Trondheim, på østlandet, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        
        nordlig steinkryper (Lithobius curtipes) – Ved Trondheim, på østlandet, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        
        tykkbeint steinkryper (Lithobius crassipes) – Sør- Østlig utbredelse.
      - familie fåøyesteinkrypere (Henicopidae) –
        enøyet steinkryper (Lamyctes emarginatus) – Vanlig.
  - Phylactometria
    - Orden Craterostigmomorpha (har ikke norsk navn) – finnes ikke i norge, men i Sørøst-Asia.
      - familie Craterostigmidae
    - Epimorpha
      - Orden Skolopendere (Scolopendromorpha)
        familie Cryptopsidae – mangler norsk navn
        parkskolopender (Cryptops hortensis) – Rundt Oslofjorden, østlig utbredelse.
        
        veksthusskolopender (Cryptops parisi) – Funnet i veksthus i Oslo.
        
        familie Scolopocryptopidae
        
        familie Scolopendridae
      - Orden Jordkrypere (Geophilomorpha)
        familie Jordkrypere (Himantariidae)
        hagejordkryper (Stigmatogaster subterraneus ) – Funnet i veksthus i Oslo.
        
        familie Småjordkrypere (Schendylidae)
        lundjordkryper (Schendyla nemoralis) – Kystart, fra Østfold til Sogn og Fjordane.
        
        familie Storjordkrypere (Geophilidae)
        klippejordkryper (Geophilus carpophagus) – Vestfold og Østfold.
        
        Linnés jordkryper (Geophilus electricus) – Kystart, fra Østfold til Sogn og Fjordane.
        
        gul jordkryper (Geophilus flavus) – Kystart, fra Østfold til Hordaland, noen funn i Trøndelag.
        
        skulpturert jordkryper (Geophilus insculptus ) – Kystart, fra Østfold til Møre og Romsdal.
        
        skogjordkryper (Geophilus proximus) – Vanlig.
        
        barkjordkryper (Geophilus truncorum) – Sørlig utbedelse til Møre og Romsdal.
        
        blodjordkryper (Geophilus ferrugineum) – Østlig utbredelse, noen funn i Trøndelag.
        
        tykkbeint jordkryper (Geophilus crassipes ) – Sjelden. Få funn fra Oslo og Bergen.
        
        havstrandjordkryper(Geophilus marinata) – Sjelden. Få funn fra Oslofjorden, Sogn og Nordland.
        
        familie Mecistocephalidae
        
        familie Neogeophilidae
        
        familie Linotaenidae
        
        familie Ballophilidae
        
        familie Dignathodontidae
        
        familie Aphilodontidae

Referanser

^ ^a ^b Andersson, m.fl. 2005. Mångfotingar: Myriapoda. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.
^ Artsdatabanken Norske navn på høring: Mangeføttinger^{[død lenke]} søkedato: 29. januar 2009

Litteratur

Andersson, G., Meidell, B.A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Mångfotingar: Myriapoda. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.