Selvtillit

Må ikke forveksles med Selvfølelse.

Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger. Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel ruspåvirket tilstand. Selvtilliten kan trenes opp.

I 2019 sliter 7,2% i Europa med kronisk depresjon. De økonomiske og menneskelige kostnadene er store, som er årsaken til at EU-kommisjonen har satt av 1,23 milliarder euro til mental helse. Ifølge studier viser det at selvtilliten er viktig med psykiske lidelser, spesielt engstelig personlighetsforstyrrelse og depresjon.[1]

Måter å bygge opp selvtilliten på

  • Spise sunt og ernæringsrikt
  • Trening eller yoga
  • God søvn
  • Positiv selvsnakk
  • Slutte å sammenligne seg med andre
  • Meditere
  • Egenomsorg
  • Vit når du skal si nei
  • Sette realistiske mål

God og dårlig selvtillit

De med god selvtillit De med dårlig selvtillit
Feirer andres suksess Dømmer og er misunnelig på andre
Åpent sinn Trangsynt
Optimistisk Pessimistisk
Villig til å ta risiko Redd for forandring
Kan le av seg selv Oppfører seg som en som vet alt
Fokus på utvikling Ubesluttsom
Kan innrømme feil Kommer med unnskyldinger
Ansvarlig Skylder på andre

Referanser

  1. ^ Rouault, Marion (9. oktober 2023) Hemmeligheten med selvtillit, ifølge kognitiv vitenskap. theconversation.com. Besøkt 26. juni 2024
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · GND · LCCN · NDL · NKC · BBC Things