Sarpanitu

Ṣarpanitu
TrossystemBabylonsk mytologi
ReligionssenterBabylon
Originalt navnṢarpānītu(m)
MakeMarduk
BarnNebo
AspektMånen, graviditet, korn...
SymbolerGravid mave

Sarpanitu (Ṣarpānītu(m)), alternativt Sarpanit, Zarpanit, Zarpandit, Zerpanitum, Zerbanitu, eller Zirbanit, er i henhold til babylonsk mytologi en modergudinne, gemalinne av guden Marduk og var mor til Nebo.

Navnet

Det er flere teorier på navnets opprinnelse. Det kan bety «(gudinne) av Sarpan», en landsby i nærheten av Babylon.[1] Det kan også utledes av begrepet «penger» (ṣarpu).[2] Navnet kan også bety «den lysende» og hun synes assosiert med planeten Venus. Ved ordspill har hennes navn blitt tolket som zēr-bānītu, «frøenes skaper», og er dermed assosiert med gudinnen Aruru, som i henhold til babylonske myte var menneskehetens skaper.[3] Det er også funnet under navnene Bēltiya, under kvinnelige Bel («Herre»), et annet navn for Marduk, eller i form av Erua. Hun kan ha vært den samme som Gamsu, Ishtar, og/eller Beltis (Bêlit, «frue», «herskerinne»).

Mytologi

Hennes ekteskap med Marduk var feiret årlig ved nyttår i Babylon. Hun ble dyrket via den oppadstigende måne, og ble ofte framstilt som gravid, antagelig i rollen som beskytter for gravide kvinner. I det materiale som er etterlatt nevnes Sarpanitu utelukkende gjennom sin ektemann, og hun har ingen egen personlighet. Hans alter var i det store tempelet Esagila i Babylon.[4] I nærvær av tempelet og nyttårsfeiringen ble ritualet Hieros gamos, hellig bryllup, utført ved den symbolske foreningen av Sarpanitu og Marduk (se Akitufeiringen).[5]

Referanser

  1. ^ Chicago Assyrian Dictionary , 1961, s. 112
  2. ^ Black, J. & Green, A. (1992): Gods, Demons and Symbols of Ancient Mesopotamia, s. 160
  3. ^ Ringgren, Helmer (1974): Religions of The Ancient Near East, Oversatt av John Sturdy, The Westminster Press, s. 67.
  4. ^ Ringgren, Helmer (1974): Religions of The Ancient Near East, s. 66.
  5. ^ Goergen, Donald; Garrido, Ann; Ashley, Benedict M. (2000): The Theology of Priesthood, Liturgical Press, s. 177
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica