Saepta Julia

Saepta Julias beliggenhet markert
Fundamentrester etter Saepta Julia ved Pantheon

Saepta Julia var en multifunkdjonell søylehall i det antikke Roma. Den 400 ganger 60 meter store hallen på Marsfeltet vest for den moderne Via del Corso mellom Piazza Venezia og Piazza Sant’Ignazio. Basilikaen Santa Maria sopra Minerva ved Piazza della Minerva står over en del av den antikke søylehallen.

Julius Cäsar planla det representative byggverket av marmor som forsamlingssted for comitia centuriata-valgene. Den skulle erstatte det tidligere samlingsstedet, som var en enkel, omgjerdet og takløs plass på samme sted, som lignet på en dyreinnhengning og derfor ble kalt ovile (latin for sauegård). Byggverket ble ikke ferdig før under Lepidus og Agrippa i 26 f.Kr. Agrippa viet hallen til julierne. For opptelling av stemmetavlene tjente deretter diribitoriet, en stor sal formodentlig rett ved siden av.

Etter at comitia centuriata var blitt avskaffet av Tiberius i 14 e.Kr. ble paktbygget til en arena for gladiatorkamper og spill. Fra 60 til 65 fant enkelte av neronia-veddemålskampene sted her. Med byggingen av Colosseum tapte Saepta Julia isin betydning som arrangementssted, og ble omfunksjonert til en markedshall. Martial dkildrer dens atmosfære som salgslokale i et epigram (Epigrammer 9,59).

Man kan se resterav fundament og sokkelområdet øst for Pantheon.

Litteratur

  • Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: Saepta Julia. I: A Topographical Dictionary of Ancient Rome. Oxford University Press, Oxford 1929, s. 460–461 (online hos LacusCurtius).
  • Mal:KlP
  • Darryl A. Phillips: Reading the Civic Landscape of Augustan Rome. Aeneid 1.421–429 and the Building Program of Augustus. I: Adam M. Kemezis (utg.): Urban Dreams and Realities in Antiquity. Remains and Representations of the Ancient City (= Mnemosyne. Supplements. Band 376). Brill, Leiden, Boston 2015, s. 229–245, her s. 237–239 (Google Books).

Eksterne lenker

  • (en) Saepta Iulia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
  • Saepta Julia. Arkivert 8. august 2020 hos Wayback Machine. I: Rome Reborn. Institute for Advanced Technology in the Humanities, University of Virginia
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF