Sørlandsbanen

Sørlandsbanen
Kristiansand stasjon
Info
Type		Jernbanelinje
Status		I drift
Utgangsstasjon		Stavanger stasjon
Endestasjon		Hokksund stasjon
Antall stasjoner		46 [1]
Drift
Åpnet		1944
Eier		Bane NOR
Operatør(er)		Go-Ahead Vy (52 og L12) CargoNet, Green Cargo
Type trafikk		Persontrafikk, godstog
Teknisk
Lengde		549 km[1]
Lengde dobbeltspor		14 km
Høyeste hastighet		160 km/t
Broer		511
Tunneler		191
Planoverganger		123
Sørlandsbanen på Commons

Sørlandsbanen er jernbanestrekningen som går fra Oslo over Kongsberg via Kristiansand til Stavanger.

Siden 15. desember 2019 kjører Go-Ahead Norge persontog på banen etter å ha inngått en åtteårig avtale med Jernbanedirektoratet. Go-Ahead markedsfører per 2020 togtilbudet under navnet «Sørtoget».^[3]

Historie

Sørlandsbanen ble bygget i flere etapper, den første delen, banestrekningen Oslo–Drammen åpnet i 1872, Drammen–Kongsberg i 1871, Kongsberg–Kristiansand ble bygget 1920–1938, og Egersund–Stavanger ble bygget 1878. Banen ble sluttført i regi av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig, og 1. mai 1944 ble hele Sørlandsbanen åpnet for normal drift.

Frem til 1913 ble banen i planer og på utbygde strekninger, omtalt som Vestlandsbanen.^[4] Dette året vedtok Stortinget, med 83 mot 40 stemmer, å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger, fra Vestlands- til Sørlandsbanen.

I 1922 pågikk det anleggsarbeider i Drangedal da Sørlandsbanen skulle utvides. I forbindelse med disse arbeidene, holdt pinsevenner fra Kragerø vekkelsesmøter for anleggsarbeidere og fastboende. Dette førte til at den første pinsemenigheten ble etablert i Drangedal.^[5]

Lange strekninger går jernbanen innenfor kysten, og ikke langs den mer befolkningsrike kystlinjen. En grunn til dette var at jernbanelinjen skulle beskyttes mot invaderende styrker.^{[trenger referanse]} Jernbanen var en viktig transportåre for transport av så vel soldater som krigsmateriell. Ved å legge linjen inn i landet, hindret man at banen kunne bli truet av krigsskip. En annen årsak var at linjen der kunne følge den geologiske strukturen slik at antall tunneler kunne begrenses, og banen dermed ble billigere å bygge.^{[trenger referanse]} Arendal og Grimstad fikk forbindelse via sidebane, som allerede var på plass.

Mellom Kristiansand og Moi stasjon går linjen på tvers av flere dalfører nord-sør (blant annet Kvinesdal, Sirdal og Lyngdal). Banen går dels over heiene mellom dalene, og dels gjennom tunneler.^[6]

Fram til 1991 gikk det også en jernbaneferge for godstog mellom Kristiansand og Hirtshals.

Den 16. november 2009 sto banen mellom Sandnes og Stavanger ferdig utbygd med dobbeltspor.

Delstrekninger

Drammenbanen (tidligere Kristiania-Drammenbanen):

• Oslo V (Vestbanestasjonen), fra 1989 Oslo S–Drammen, åpnet 7. oktober 1872, oppgradert til normalspor 1920.

Randsfjordbanen (deler av den):

• Drammen–Hokksund, åpnet 15. november 1866, oppgradert til normalspor 1909.
• Hokksund–Kongsberg, (sidelinje også kjent som Kongsbergbanen) åpnet 9. november 1871, oppgradert til normalspor 1909.
• Kongsberg–Hjuksebø, (forbindelse til Bratsbergbanen) åpnet 11. februar 1920.

Bratsbergbanen (delstrekning)

• Hjuksebø–Nordagutu, åpnet 11. februar 1920.

Selve Sørlandsbanen:

• Nordagutu–Gvarv, åpnet 18. desember 1922.
• Gvarv–Bø, åpnet 1. desember 1924.
• Bø–Lunde, åpnet 15. desember 1925.
• Lunde–Neslandsvatn, med sidespor til Kragerø åpnet 1. desember 1927.
• Neslandsvatn–Nelaug, med sidespor til Arendal, åpnet 10. november 1935.
• Nelaug–Grovane, åpnet 22. juni 1938.
• Grovane–Kristiansand, åpnet 26. november 1895 som del av Setesdalsbanen til Hægeland, oppgradert til normalspor 14. mai 1938 (som del av Sørlandsbanen).
• Kristiansand–Sira–Tronviken, åpnet 1. mars 1943.

Flekkefjordbanen (deler av den):

• Tronviken–Moi–Egersund, oppgradert til normalspor 1. mai 1944.

Jærbanen:

• Egersund–Stavanger, oppgradert til normalspor 1. mai 1944.

Elektrifisering

• Oslo V - Brakerøya: 1922
• Brakerøya - Drammen: 1930
• Drammen - Kongsberg: 1929
• Kongsberg - Nordagutu: 1936
• Nordagutu - Lunde: 1942
• Lunde - Neslandsvatn: 1943
• Neslandsvatn - Nelaug: 1948
• Nelaug - Kristiansand: 1949
• Kristiansand - Marnardal: 1946
• Marnardal - Sira: 1944
• Sira - Egersund: 1950
• Egersund - Stavanger: 1956

Fremtid

Uten radikale planer og sterk økning i overføringer er dette et mulig fremtidsscenario som Jernbaneverket legger opp til^[når?]:^{[trenger referanse]}

Drammenbanen / Askerbanen (ferdigbygget):

• Oslo S–Drammen

Vestfoldbanen (oppgradert)

• Drammen–Tønsberg (ny)
• Tønsberg–Larvik (oppgradert)
• Larvik–Porsgrunn (ny)

Grenlandsbanen (ny):

• Porsgrunn – Skorstøl

Eksisterende Sørlandsbanen:

• Skorstøl – Kristiansand – Stavanger. Samme som før^[når?].

Denne løsningen vil gjøre at strekningen Oslo – Kristiansand vil ta 3t 15 min, mot dagens^[når?] 4t 30 min.

Linjekart

Tegnforklaring Vis B Buskerud, E Telemark, A Agder Vis T tunneler under 300 m Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg -0,27 km Oslo S (1987) 3,7 moh se Drammenbanen 42 km Drammen (1866) 2,2 moh se Randsfjordbanen 70,22 km Hokksund (1866) 8,0 moh Hokksund jernbanebru Riksvei 350 Vestre Brugate Randsfjordbanen Fv2736Fylkesvei 2736 Skotselvveien 71,70 km Frydenlund (1931–1944) 14,9 moh 72,14 km Milestein bru Europavei 134 (78,5 m) sidespor til Ytong 72,93 km Semsportene (1931) 17,0 moh Jutebrua 35Fylkesvei 35 Spærenveien Fv2748Fylkesvei 2748 Skarragata 75,79 km Vestfossen (1871) 22,8 moh 78,00 km Flesaker (1891) 26,0 moh sidespor Fv2758Fylkesvei 2758 Kongsbergveien 81,61 km Darbu (1871) 60,1 moh 82,02 km Darbu jernbanebru Kv Nyveien (44,9 m) Fv2756Fylkesvei 2756 (9,2 m) Fv2758Fylkesvei 2758 Kongsbergveien 84,40 km Rustan (1931–1945) 105,9 moh 85,76 km Krekling (1874) 126,7 moh Teigen jernbanebru 286Fylkesvei 286 Grosvoldveien 88,70 km Teigen (1931) 162,2 moh 90,20 km Grosvold (1931) 160,4 moh 92,59 km Skollenborg (1871–2012) 163,1 moh 96,10 km Gomsrud (1931–1970) 168,4 moh Ove Gjeddes vei (22,2 m) 98,00 km Kapermoen (1931) 156,0 moh 98,39 km Kongsberg gamle stasjon (1871–1917) 99,14 km Haukeli bru 286Fylkesvei 286 Drammensveien (30,4 m) 99,37 km Kongsberg (1917) 161,9 moh Numedalsbanen 100,19 km Numedalslågen (100 m) 40Fylkesvei 40 Numedalsveien 100,40 km Krutthusmoen (70 m) 101,63 km Sandsværmoen (1920–1990) 175,0 moh sidespor til Kongsberg Næringspark 103,86 km Svartås (45 m) 104,77 km Trollerud (502 m) 105,43 km Tandbergås (94 m) 105,73 km Reichentrost (304 m) 106,67 km Saggrenda (1920) 251,1 moh 108,46 km Kjerkebergåsen (819 m) 113,22 km Meheia (1920) 330,4 moh 114,88 km Hengselva (66 m) Buskerud Telemark Jerpetjern (1 762 m) 125,01 km Øysteinstul (1920) 332,9 moh Nybu (56 m) Nybuelva (104 m) Kolset (899 m) Kolsetelva (66 m) Lille Kolset (19 m) Askemyra I (41 m) Askemyra II (69 m) Hjukse (407 m) Bratsbergbanen fra Notodden 136,24 km Hjuksebø (1917) 156,7 moh Hagen (235 m) 139,00 km Kleivrud (1939) 133,8 moh 140,85 km Holtsås (1917–2004) 126,3 moh 140,93 km Holtsås blokkpost Plassedal (78 m) Sundsval (175 m) sidespor til sandtak 145,95 km Nordagutu (1917) 112,1 moh Bratsbergbanen til Skien 148,30 km Moen (1931) 84,4 moh Fv3340Fylkesvei 3340 Nordagutuveien 148,95 km Hvåla (1931) 71,3 moh 150,30 km Holta (1931) 44,6 moh Saua (160 m) Fv3340Fylkesvei 3340 Nordagutuveien 152,02 km Akkerhaugen (1922) 37,6 moh Jonsås (549 m) 153,40 km Prestholt (1931) 50,8 moh 154,17 km Stavdal (1931) 59,7 moh Bergan (285 m) Fv3336Fylkesvei 3336 Hørteveien 156,49 km Gvarv (1922) 26,4 moh Gvarvelva (112,6 m) Riksvei 36 Bøveien 158,02 km Håtveit (1931) 34,9 moh 159,72 km Skogen (1940-70) 46,9 moh 161,00 km (Gamle) Skogen (1931-39) 54,1 moh 163,44 km Bø (1924) 69,6 moh 165,00 km Staurheim (1931) 82,3 moh Fv3318Fylkesvei 3318 Tjønnåsveien 167,55 km Tjønnås (1925) 91,3 moh Eikåa (26 m) 169,91 km Kleppe blokkpost 170,00 km Kleppe (1931) 83,1 moh Vesle Tønnås (29 m) Norheimtjern (45 m) Østeråa (20 m) 173,00 km Svenseid (1925) 83,7 moh 359Fylkesvei 359 Nordbygdaveien 174,20 km Kåsa (1931) 77,8 moh 175,46 km Enggrav (1931) 67,7 moh 176,00 km Lia (1931) 70,4 moh Østeråa (182 m) Fv106Fylkesvei 106 Flåbygdveien Straumen (Bandak–Norsjøkanalen) (196 m) Straumen (Bandak–Norsjøkanalen) (196 m) 177,48 km Lunde (1925) 77,1 moh Fv3310Fylkesvei 3310 Strengenveien Svenskerud (53 m) Brurlia (62 m) Skoeelva (49 m) 181,26 km Tyri (1927) 104,5 moh Tyri (41 m) Røsfjell (161 m) Bukkefjell (601 m) Heimdal (82 m) Smørbru (122 m) Kollbekk (286 m) Skargrinn (761 m) 189,35 km Kabbestul (1953) 139,9 moh 193,08 km Nakksjø (1927) 121,8 moh 195,70 km Pollen (1954) 116,2 moh Grubbetjern I (94 m) Grubbetjern II (12 m) Nakksjøelva (22 m) Sagelva (25 m) 199,60 km Kjosen (1927) 91,9 moh Halfaredal (164 m) Vierbekk (22 m) Fv3310Fylkesvei 3310 Kjosveien Solbergelva (32 m) 202,77 km Hansbuflaten (1948) 84,5 moh Kjeåsen (732 m) Kjeosen (73 m) Skolehus (44 m) 204,96 km Drangedal (1927) 75,7 moh 38Fylkesvei 38 Drangedalsveien 206,70 km Revsdal (1952) 87,6 moh Lillestranda (37 m) Vierdal (50 m) 208,45 km Nordgarden (1957) 77,1 moh Urvasselva (22 m) 209,11 km Eggevåg (1927) 78,8 moh Sønderå I (24 m) Sønderå II (34 m) Sønderåa (54 m) 211,30 km Sønderå (1948) 84,9 moh 214,80 km Måbekk (1928) 121,0 moh 216,00 km Øvre Langlem (1954) 85,1 moh Rauålsvann (136 m) 220,76 km Neslandsvatn (1927) 72,6 moh Kragerøbanen Heldalsberget (80 m) Fosshaugdammen bru (23 m) Torsmyråsen (68 m) 224,57 km Brøsjø (1935) 92,4 moh Fv3374Fylkesvei 3374 Krokenveien 228,00 km Lyser Lyser (45 m) Telemark Agder Sigder (294 m) Trollelva (192 m) Tjennebakken (349 m) Fv3682Fylkesvei 3682 Aplandsveien 233,81 km Aplandsjordet (1948) 80,3 moh Gjerstadelva (196 m) Kråkefjell (130 m) 235,64 km Kveimsvegen (1952) 51,8 moh Fv3682Fylkesvei 3682 Klokkargården Solbakken (129 m) Ufsa (143 m) 237,05 km Gjerstad (1935) 36,6 moh Tollnes (202 m) Sagkleiva (39 m) 241,00 km Fone (1951) 90,1 moh 243,30 km Grytinggrend (1935) 120,5 moh 417Fylkesvei 417 Grytingveien 248,10 km Skorstøl (1937) 151,3 moh 248,90 km Skorstøl Brenteberget (222 m) Glipen (70 m) Bjønnåsen (51 m) Ravneknatten (102 m) Sundåsen (82 m) 255,05 km Bjorvatn (1935) 175,4 moh 417Fylkesvei 417 Liaveien 258,63 km Haukdal (1957) 209,1 moh Dalane (102 m) 414Fylkesvei 414 Molandsveien sidespor til Høl 261,51 km Vegårshei (1935) 183,0 moh Etterstøl (92 m) 266,10 km Dalshov (1949) 236,2 moh 414Fylkesvei 414 Espelandsveien 268,52 km Espelandsmyr (1935) 210,2 moh Kjolstjern (103 m) Fv3698Fylkesvei 3698 Ormshammerveien 415Fylkesvei 415 Telemarksveien 272,63 km Selåsvatn (1935) 217,1 moh 274,35 km Grimeland (1957) 224,7 moh Fv3708Fylkesvei 3708 Flaten Trytåsen (78 m) Vimme I (143 m) Vimme II (56 m) 279,04 km Vimme (1949) 173,4 moh Engfjell (103 m) Vimmekil (83 m) Arendalsbanen 281,41 km Nelaug (1910) 141,1 moh Treungenbanen Nidelva øst (65,6 m) Nidelva vest (60 m) Rustedal (170 m) 284,74 km Moripen (1938) 170,2 moh Moripen viadukt (128 m) Moripen (76 m) Grytefjell (111 m) 289,25 km Helldalsmo (1938) 215,6 moh Fv3720Fylkesvei 3720 Heldalsveien Grashei (69 m) 292,97 km Grashei (1939) 237,3 moh Fivedal (373 m) Orremyr (86 m) Hoggfjell (63 m) Hynnekleiv (115 m) Skjærsjøelva (31,6 m) Skjærsjøelva (31,6 m) 42Fylkesvei 42 Frolandsveien 297,82 km Hynnekleiv blokkpost 297,82 km Hynnekleiv (1938) 164,4 moh Riksvei 41 Telemarksveien Botnefoss (35 m) Storfoss (268 m) 301,89 km Gauslå (1938) 108,0 moh 306,03 km Herefoss (1938) 106,4 moh Lakselv (20 m) Tovdalselva (32,4 m) Herefoss (91 m) Kolsås I (100 m) Kolsås II (102 m) 307,35 km Hanefossen (1962) 124,9 moh Uldalselva (90 m) Ålekjær (129 m) 310,61 km Uldal (1938) 162,1 moh Retelva (28 m) 313,69 km Fidjetun (1938) 172,2 moh 406Fylkesvei 406 Vegusdalveien Brufossen (68 m) 317,30 km Retterholt (1947) 193,9 moh 318,80 km Vestøl (1945) 195,8 moh 323,10 km Sundstøl (1946) 198,4 moh Nessundet (64,5 m) Fv3750Fylkesvei 3750 Oggeveien 325,54 km Oggevatn (1938) 202,6 moh 327,20 km Bjelkekilen (1946) 195,5 moh Buksund (24 m) 329,71 km Vatnestrøm (1938) 197,0 moh 331,12 km Gjegninga (1939) 196,5 moh Landekil (29 m) 335,76 km Kvarehei blokkpost 335,87 km Kvarehei (1938) 187,9 moh 337,20 km Solheim (1955) 166,9 moh Kvarehei (85 m) Rugånes viadukt (159 m) Rugånes viadukt (159 m) Fv3762Fylkesvei 3762 Honnemyrvegen 342,72 km Samkom (1946) 73,6 moh Hagen (104 m) 405Fylkesvei 405 Venneslavegen (71 m) og Rugåna Rugåna (71 m) Setesdalsbanen (Museumsbane) 345,25 km Grovane (1895) 43,1 moh 345,25 km Grovane (1895) 346,26 km Veråsveien (1934) 49,8 moh 405Fylkesvei 405 Venneslavegen (ca. 15 m) 346,85 km Ludeflaten (1938) 57,1 moh 347,54 km Vennesla skole (1909) 61,2 moh Fv3746Fylkesvei 3746 Erkleivvegen 348,64 km Graslia (1926) 47,6 moh 453Fylkesvei 453 Ålefjærvegen (ca. 20 m) Tvangsdalen (158 m) Hunsøya Hunsfoss (1927) 349,17 km Hunsfoss (1927) 48,1 moh 405Fylkesvei 405 Venneslavegen Tjorvemoen (1927) 405Fylkesvei 405 Venneslavegen Byggma AS 350,16 km Vikeland (Vennesla) (1895) 43,1 moh Goli (1927) Lunden (1927) Nyland (1927) Åbel (164 m) Liane (1938) 405Fylkesvei 405 Venneslavegen 352,43 km Kvarstein (1898) 28,6 moh Ravnåsveien (1927) Kvarstein bru over Otra (154 m) Kvarstein grind (1927) Øvre Mosby (1927) 405Fylkesvei 405 Venneslaveien Røystad (1927) Høllen (1927) 355,52 km Mosby (1895) 7,3 moh Mosby (467 m) 356,41 km Aukland (1913) 10,8 moh Aukland (264 m) 357,67 km Strai (1895) Gangdalen (1938) Strai cemetstøberi (1927) 21,5 moh Gangdalsveien (24,9 m) Gangdalsveien (24,9 m) Svartupsa (400 m) Svartupsa (400 m) Langemyrterminalen (1989) Langemyrterminalen (1989) Langemyr 359,96 km 360,20 km Langemyr nye (1927) Glitre (1903) 362,10 km Dalane (1939) 27,6 moh Skiftestasjon Riksvei 9 Setesdalsveien (ca. 35 m) Jernbaneverkstedet Styggeheia (ca. 140 m) Suldalsnuten (77 m) Riksvei 9 Setesdalsveien (25,8 m) 367,31 km Krossen (1943) Solvang (1927) Grimsbroa (1936) Riksvei 9 Setesdalsveien Europavei 18 Vesterveien Europavei 18 Vesterveien 365,29 km Kristiansand (1895) 5,5  moh 365,29 km Kristiansand (1895) 5,5  moh 365,29 km Kristiansand (1895) 5,5  moh 471Fylkesvei 471 Xstrata Nikkelverk AS Kristiansand havn Kristiansand havn Gravane (ca. 30 m) Silokaia, Odderøya 367,98 km Suldal (1958) Tinnheia (234 m) Skytterhuset (130 m) Kjerran (53 m) Grokjerr (1947) Grohei (1 990 m) Grohei (1946) Ødegården (102 m) Nodehei (505 m) 478Fylkesvei 478 Kuliaveien 375,29 km Nodeland (1943) 25  moh 461Fylkesvei 461 Songdalsvegen (ca. 15 m) sidespor Songdalselva (36 m) Hagen (37 m) Gjervollstad (1946) Gjervollstad (365 m) Augland (44 m) Venåsen (67 m) Veflenes (108 m) Grebeshei (79 m) Ørenhei (175 m) Tillkollhei (129 m) Skårskleiv (74 m) Fiskebudal (42 m) Brattestø (24 m) Pinneskottunnelen (305 m) Skår (1947) Ørkneheitunnelen (300 m) 385,06 km Breland (1943) 176,9  moh Fv4238Fylkesvei 4238 Brelandsveien Breland (112 m) 387,90 km Sjåvatn (1946) Sjåvatn (42 m) Fv4238Fylkesvei 4238 Brelandsveien Krossen (95 m) Fossestøl (60 m) 390,10 km Fossestøl (1944) Fv4238Fylkesvei 4238 Brelandsveien Leirkilen (1946) Strøodden (52 m) 391,84 km Skogtun (1952) Grankleiv (156 m) Skråvatn (66 m) Fv4238Fylkesvei 4238 Brelandsveien Svartebekk (69 m) 393,35 km Høye (1943) 393,36 km Høye blokkpost Ramnåsvatn (116 m) Lille Stigan (43 m) Stigan (336 m) Skjerehei (163 m) Marli (259 m) 396,47 km Øyslebø holdeplass (1944) Ytterhei (324 m) Hidderhei (343 m) Lille Hidderhei (147 m) Usland (384 m) Marnar (617 m) Mandalselva (84 m) Heddeland (217 m) 400,38 km Heddeland (1946) 455Fylkesvei 455 Marnarveien (ca. 20 m) sidespor 402,02 km Marnardal (1943) 38,3  moh Fossekleiv (34 m) Voan I (66 m) Voan II (23 m) Koland (71 m) Klapåsen (77 m) 405,62 km Laudal (1946) Helåsen (260 m) Helidal (130 m) 409,44 km Leivoll (1943) Fidjeliane (1946) 412,25 km Leivoll blokkpost 461Fylkesvei 461 Konsmoheiveien (ca. 20 m) Mosland (1944) Eikeskaret (444 m) Kirkeheia (345 m) Hunsdalen (54 m) Hunsdalen viadukt (81 m) Hunsdalen (1946) Sagbekk (45 m) Haredal (287 m) Lille Haredal (26 m) Breilid (65 m) Breilidmoen (131 m) Blakstadvadet (76 m) Øydneskleiv (128 m) sidespor 460Fylkesvei 460 Audnedalsveien (ca. 60 m) 419,34 km Audnedal (1943) 106,6  moh Audna (32 m) Audna (32 m) Fv4046Fylkesvei 4046 Røynesdalsveien Hægebostadtunnelen (8 474 m) 428,85 km Snartemo (1943) 151,6  moh 43Fylkesvei 43 Lygnaveien Lyngdalselva (60 m) Lyngdalselva (60 m) Kvinesheitunnelen (9 065 m) Fv4184Fylkesvei 4184 Årliveien 438,51 km Kvineshei (1946) Moi (43 m) 440,60 km Frivoll (1946) Fv4170Fylkesvei 4170 Jerstadvegen Jerstad (153 m) Lillekvina (66,7 m) Fv4194Fylkesvei 4194 Austerdalsvegen 442,19 km Sandvatn (1943) Åmlandsheia (1 620 m) Åmland (1946) Fv4176Fylkesvei 4176 Basskårveien Refsskaret (103 m) 446,36 km Storekvina (1943) 135,9  moh Myra (75 m) Fv4178Fylkesvei 4178 Bjåstølveien Kvina (94 m) Kvina (94 m) Gylandstunnelen (5 717 m) Gylandselva (35 m) 453,53 km Gyland (1943) 123,1  moh 466Fylkesvei 466 Gylandsvegen Fedog (932 m) Fedog (1946) Fv4202Fylkesvei 4202 Nulandsvegen Hjelleset (1946) Vollås (1 523 m) Netland (1946) Fv4204Fylkesvei 4204 Ersdalsvegen 461,48 km Bjørkevoll (1943) Sira (3 177 m) Stemmebakken (1946) Birkeland (310 m) Bakke (830 m) Flekkefjordbanen (1944-) Fv4204Fylkesvei 4204 Prestmovegen 468,63 km Sira (1943) 72,7  moh se Flekkefjordbanen Agder Rogaland 525,56 km Egersund (1944) 11,1 moh se Jærbanen 598,70 km Stavanger (1878) 5,4 moh

Hokksund stasjon. Vestfossen stasjon. Darbu stasjon. Skollenborg stasjon. Kongsberg stasjon. Drangedal stasjon. Kristiansand stasjon. Nodeland stasjon. Audnedal stasjon. Sira stasjon.

• Oslo S, endestasjonen flyttet i 1987. Frem til da var Oslo V (Vestbanestasjonen) startpunkt for Sørlandsbanen.
• Kongsberg stasjon – 161,9 moh Stasjonen ble åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje Hokksund – Kongsberg sto ferdig. Ny stasjon på nåværende sted ble tatt i bruk i 1917 i forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen.
• Nordagutu stasjon, – 112,1 moh Stasjonen ble åpnet i 1917 da Bratsbergbanen (Skien – Notodden) sto ferdig.
• Bø stasjon – 69,6 moh Stasjonen ble åpnet i 1924 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Bø.
• Lunde stasjon – 77,1 moh Stasjonen ble åpnet i 1925 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Lunde.
• Drangedal stasjon – 75,7 moh Stasjonen ble åpnet i 1927 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Kragerø, Kragerøbanen.
• Neslandsvatn stasjon – 72,6 moh Stasjonen ble åpnet i 1927 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Kragerø, Kragerøbanen.
• Gjerstad stasjon – 36,6 moh Stasjonen ble åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Arendal.
• Vegårshei stasjon – 183 moh Stasjonen ble åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Arendal.
• Nelaug stasjon, – 141,1 moh Tatt i bruk 1910 som holdeplass på Treungenbanen. Stasjonen ble åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Arendal stasjon. Sidelinje Arendalsbanen til Grimstad og Arendal. Sidelinje til Treungen.
• Vennesla stasjon – 43,1 moh Stasjonen ble åpnet i 1895 samtidig med Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord.
• Kristiansand stasjon – 5,5 moh Stasjonen ble åpnet i 1895 i forbindelse med Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord.
• Nodeland stasjon – 25 moh Stasjonen ble åpnet i 1943 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Moi.
• Moi stasjon – 58,4 moh Stasjonen ble åpnet i 1904. Da stod Flekkefjordbanen fra Egersund til Flekkefjord klar til bruk.
• Egersund stasjon – 11,1 moh Ny stasjon ble åpnet i 1944. Den gamle stasjonen fra 1878 lå en kilometer fra den nye.
• Sandnes sentrum holdeplass – 6,1 moh Ny holdeplass på høybane i sentrum åpnet i 1996. Sandnes stasjon fra 1955, som var hovedstasjon i Sandnes til 1996, ligger ca. 500 meter sør, første stasjon lå ca. 100 meter nord på bakkenivå og åpnet i 1878 som en stasjon på Jærbanen.

Kommuner Sørlandsbanen passerer gjennom

Fylke	Kommune	Note
Oslo	Oslo	Drammensbanen
Akershus	Bærum
	Asker
Buskerud	Lier
	Drammen	Drammensbanen Randsfjordbanen
	Øvre Eiker	Randsfjordbanen
	Kongsberg
Telemark	Notodden
	Midt-Telemark	Randsfjordbanen Bratsbergbanen Sørlandsbanen
	Nome	Sørlandsbanen
	Drangedal
Aust-Agder	Gjerstad
	Risør
	Vegårdshei
	Froland
	Birkenes
	Åmli
	Iveland
Vest-Agder	Vennesla
	Kristiansand
	Lindesnes
	Lyngdal
	Hægebostad
	Kvinesdal
	Flekkefjord
Rogaland	Lund		Flekkefjordbanen
	Dalane
	Eigersund	Flekkefjordbanen Jærbanen
	Hå	Jærbanen
	Time
	Klepp
	Sandnes
	Stavanger

Referanser

Litteratur

• Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 232–261. ISBN 82-90286-28-7. 
• R.A. Lorentzen (1949). Minneverket om Sørlandsbanen. Dreyer. 
• A.W. Brøgger (1922). Sørlandsbanen. Stavanger: Dreyer. 
• Per Selvig (1935). Sørlandsbanen. Oslo: Eget forlag. 
• Olaf Ingebretsen (1988). Jubileumsalbum for Sørlandsbanen 1938–1988. 
• Sørlandsbanen Oslo–Stavanger. Stavanger: Jernbanekomiteen for Vest-Agder og Rogaland. 1938. 
• Klart for tog 701 til Stavanger, ta plass! Sørlandsbanen Kristiansand–Stavanger 50 år 1944–1994. 1994. 
• Sigval Bergesen (1952). Stambanen øst-vest: Indre stambane og Sørlandsbanens historie, av Sigval Bergesens memoarer 1905–1951. Stavanger: Dreyer. 
• Sigval Bergesen og Carl Gulbrandsen (1954). Indre stambane – eneste overskuddsbane av de prosjekterte baner. Den interkommunale jernbanekomité. 
• Just Broch og Sigval Bergesen (1932). Sørlandsbanens fortid. 
• Aasmund Dahl, red. (1983). NSBs bygningsregistrering: Stavanger distrikt. NSB Arkitektkontoret.  [Sørlandsbanen (Jærbanen) Sira–Stavanger, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen]
• Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Bratsbergbanen. NSB Arkitektkontoret.  [Tinnosbanen, Bratsbergbanen ned til Porsgrunn og Sørlandsbanen fra Nordagutu til Lunde]

Eksterne lenker

• (en) Sørlandsbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.6.2.3 Havneterminaler». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017. 

• «Grafiske togruter, blad 19 Kristiansand - Stavanger». Jernbaneverket. 11. desember 2011. Besøkt 14. april 2012. 
• Sørlandsbanens åpning til Kragerø i 1927 - Nettutstilling fra Arkivverket