Riksloven for forhindring av avkom med arvelige sykdommer

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Riksloven for forhindring av avkom med arvelige sykdommer (tysk: Reichsgesetz zur Verhütung erbkranken Nachwuchses, forkortet GzVeN og kalt Erbgesundheitsgesetz, «loven om arvelig helse») av 14. juli 1933 (RGBl. I, S. 529) var en lov i det nazistiske Tyskland om tvangssterilisering.^[1][2][3] Loven trådte i kraft den 1. januar 1934 og fungerte i det tredje rike som innføringen av «rasehygienen» som skulle gjøre alkoholikere og folk med antatte arvelige sykdommer ufruktbare. Ansvaret for steriliseringen ble overlatt til genetiske helsedomstoler. Mange av de såkalte «arvelige sykdommene», var i realiteten ikke genetisk betinget. Den omfattende fortolkende kommentar til loven ble skrevet av Ernst Rüdin, Arthur Gütt og advokaten Falk Ruttke – tre dominerende skikkelser innenfor «rasehygiene»-bevegelsen.

Den tyske loven var i seg selv bygd opp etter Laughlin's Model Eugenical Sterilization Law, et amerikansk lovforslag om tvangssterilisering som var blitt utviklet av Harry H. Laughlin i 1922 og som på 1950-tallet var blitt vedtatt med små endringer i halvparten av statene i USA. Flere nazister mente at rasebiologen Laughlin gikk for langt i kravet om «raserene» forfedre.

Loven hjemlet tvangsmessig sterilisering av 350 000-400 000 «sinnssyke», «evneveike» og andre tyskere i perioden fra 1933 til 1937.^[4]

14. juli 1933 ble en rekke lover kunngjort i Tyskland, deriblant den som innførte ettpartisystemet med NSDAP som eneste lovlige parti i den nye staten.^[5]

Se også

• Blodvernloven

Referanser