Potisje

Potisje (Потисје) er navnet på tilsigsfeltet til elven Tisa i Serbia og provinsen Vojvodina. Tisa renner mellom regionene Banat og Bačka.

Kommuner i Potisje

Bačka:

Kanjiža
Senta
Ada
Bečej
Žabalj
Titel

Banat:

Novi Kneževac
Čoka
Kikinda
Novi Bečej
Zrenjanin

Historie

I det første hundreåret benyttet forfatteren Plinius navnet Pathissus for å skildre området rundt Tisa. Siden dette navnet ligner mye på det moderne slaviske navnet Potisje (som betyr landområdet rundt elva Tisa på slavisk), som er et typisk slavisk navn for områder rundt elver (som Podunavlje, Pomoravlje, osv) kan navnet Plinius nevner indikere at det allerede var slavere i området på denne tiden.^[1]

Mellom 1702 og 1751, hørte de vestlige delene av Potisje (i regionen Bačka) til den habsburgske Militærgrensen langs Tisa-Mureş. Av byer i dette grenseområdet fant en Bečej, Ada, Senta og Kanjiža (i dagens Serbia), Szeged (i dagens Ungarn), samt andre steder i Bačka, som Subotica, Sombor og Sentomaš (Srbobran). Etter at grenseområdet ble avskaffet i 1751, emigrerte mange serbere til Russland. For å hindre dette oppretta styresmaktene i Habsburgmonarkiet det autonome Distriktet Potisje med sete i Bečej. Distriktet Potisje eksisterte fra 1751 til 1848. Tre privilegier ble gitt til distriktet i 1759, 1774, og 1800. Det første privilegiet til distriktet definerte dets autonome status, mens den andre tillot etnisk ungarere å bosette seg i distriktet. I den følgende perioden bosatte mange ungarere seg i Potisje og de erstattet serberne som den dominerende nasjonen i deler av regionen.