Onomastikk
Onomastikk[1] eller onomatologi, også kalt navnegranskning eller navneforskning, er læren om navn, deres opphav og deres betydning. Termen onomastikk er avledet fra gresk ὄνομα ónoma), som betyr «navn».[a] Onomastikk er en gren innen etymologien, «læren om alle ords opphav og betydning».
Onomastikken deles inn i tre hovedgrener:
- Antroponymi: læren om personnavn.
- Toponymi: læren om stedsnavn.
- Bionomi: læren om navn på dyr og planter.
Litterær onomastikk
I litteraturen gir man ofte personer navn som har spesiell betydning. Hensikten er å gjøre personen levende og minneverdig. I litterær onomastikk ønsker man å kartlegge forfatterens valg av og bruk av navn. Et eksempel er i forbindelse med ibsenforskningen, hvor man undersøker Ibsens bruk av både personnavn og stedsnavn.
Noter
- ^ y-en i for eksempel toponymi og anonym går tilbake på den klassisk greske dialektformen ὄνυμα ónyma som konvensjonelt brukes i sammensatte ord.
Referanser
- ^ «onomastikk», NAOB
Litteratur
- Windt, Benedicta (2006): «Personnavn i litteraturen», Norsk Litterær Årbok 2006. Det Norske Samlaget, ISBN 978-82-521-6796-2
