Nerva
8. november 30
Narnia
Roma
Slag
- Romersk keiser (96–98)
- romersk konsul
- romersk senator
Nerva på Commons
Se også liste over romerske keisere
Marcus Cocceius Nerva (født 8. november 30 i Narnia i Umbria, død 27. januar 98 i Roma) var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98. Nerva var den første av de såkalte adoptivkeiserne. I oktober 97 adopterte han Marcus Ulpius Traianus.
Til tross for at hans regjeringstid var såpass kort, fikk han en viss innvirkning på rikets politikk. Nerva omtales som en av de dyktigere keiserne og skal ha styrt på en mer rettferdig måte. Han gav mange fanger fri, og undertrykkelsen som hans forgjengere hadde fått satt i stand, skal ha avtatt.
Nerva fikk hjerneslag 1. januar 98 og døde som følge av dette 27. januar.
Liv og virke
Bakgrunn, veien til makten
Marcus Cocceius Nerva var sønn av en formuende romersk advokat. Hans slekt hadde tradisjonelt innehatt høye embeder, og han var en fjern slektning av Tiberius. Nerva levde som var sedvanlig i hans slekt og ble embetsmann. Han oppviste en evne, til tross turbulensen i det romerske samfunn, alltid å få høye poster. Han hjalp Nero med å motstå Pisos konspirasjon i år 65; han var medkonsul med Vespasian i år 71, og medkonsul med Domitian i år 90.
Da mordet på Domitian ble kjent, handlet senatet raskt, og gjorde ham til keiser.[2] Den raske beslutningen kan ha skyldtes ønsket om å forhindre utbrudd av borgerkrig; verken senatet eller Nerva synes å ha vært involvert i sammensvergelsen mot Domitian. Dette var første gang senatet hadde utpekt den neste keiseren.
Nerva som keiser
Nerva var populær i det sivile samfunn. Han gav land til fattige romere og lovet å (til forskjell fra Domitian) aldri henrette noen senatorer. Han startet forskjellige byggeprosjekt, blant annet en opprustning av veier og akvadukter. Han lot sluttføre byggingen av et av byens keiserlige fora i Roma som ble tilegnet ham som Nervas forum. Senaten gav ham tidlig hederstittelen Pater Patriae («fedrelandets fader») – en tittel andre keisere kunne få vente i årevis for å få.[3]
Blant de militære var han mindre populær. I år 97 gjorde pretorianergarden mytteri. De fengslet Nerva i palasset og krevde å få utlevert Petronius og Parthenius, de to tjenere som hadde myrdet Domitian. Selv om Nerva nektet å utlevere dem, grep pretorianerne dem og drepte dem.
Hendelsen fikk politiske konsekvenser idet den skadet Nervas keiserlige autoritet alvorlig. For å løse den situasjon som var oppstått, adopterte Nerva – som ikke var gift – en ung mann som hadde både folkets og de militæres støtte: offiseren Marcus Ulpius Traianus, som siden skulle bli keiser Trajan.[3] Det er mulig at adopsjonen var et fordekt statskupp.[4] Det var underforstått at keiserens adoptivsønn også skulle være hans etterfølger på tronen. Denne skikken ble fulgt av mange keisere en tid fremover.
Den 1. januar 98 fikk Nerva under en audiens et vredesutbrudd som utløste kraftige svettetokter, og som så gikk over i høy feber noen uker etter. Han døde 28. januar 98 i sin villa i parkanlegget Horti Sallustiani i Roma.
Ettermæle
Han ble erklært guddommelig av senatet og ble begravet med de julisk-claudiske keiserne i Augustus' mausoleum.[5] Hans fullstendige tittel da han døde var Imperator Nerva Caesar Augustus Germanicus, Pontifex maximus, Tribuniciae potestatis III, Consul IV, Imperator II, Pater patriae.
Se også
Referanser
- ^ Cocceii[Hentet fra Wikidata]
- ^ Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 86–87
- ^ a b Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 87–89
- ^ Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 88
- ^ Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 89
Eksterne lenker
- (en) Nerva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nerva – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
 Romersk keiser | ||
| Nerva-antoninske dynasti | ||
| Forgjenger: Domitian | 96–98 | Etterfølger: Trajan |
| Romerriket | ||
