Nøytrinooscillasjon

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Nøytrinooscillasjon er et fenomen innen elementærpartikkelfysikken som innebærer at nøytrinoer, som dannes og oppdages i tre veldefinerte forskjellige slag (aromer), kan endre karakter på veg fra kilden til detektorer.

Nøytrinooscillasjoner kan inntreffe dersom elektron-, myon- og taunøytrinoer har ulike masser, noe som innebærer at ikke alle kan være masseløse. I partikkelfysikkens standardmodell er nøytrinoene nøyaktig masseløse. Vitnesbyrd om nøytrinooscillasjoner er derfor et tegn på ny fysikk utover standardmodellen.

Litteratur

I.V. Anicin; "The Neutrino – Its Past, Present and Future", ArXiv-eprint physics/0503172 (2005)
Y.Fukuda; m.fl. (1998). «Evidence for Oscillation of Atmospheric Neutrinos». Physical Review Letters. 81: 1562–1567. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
Giunti, Carlo & Chung W. Kim; Fundamentals of Neutrino Physics and Astrophysics, Oxford University Press, New York (2007). ISBN 978-0-19-850871-7
David Griffiths; "Introduction to Elementary Particles", Wiley-VCH, Weinheim, 2:a uppl. (2008). ISBN 978-3-527-40601-2
K. Kodama (2001). «Observation of tau neutrino interactions». Physics Letters B. 504: 218. doi:10.1016/S0370-2693(01)00307-0.
B.R. Martin, G. Shaw; "Particle physics", John Wiley & Sons, Chichester (England) 2. oppl. (1997), Kapitel 11 Beyond the Standard Model – sid 262–267. ISBN 0-471-92358-3
S.H. Neddermeyer, C.D. Anderson (1937). «Note on the Nature of Cosmic-Ray Particles». Physical Review. 51: 884–886. doi:10.1103/PhysRev.51.884.
J. Peltoniemi, J. Sarkamo (2005). «Laboratory measurements and limits for neutrino properties». The Ultimate Neutrino Page.
K. Riesselmann; Logbook: Neutrino Invention i Symmetry, vol 4.