Militærmisjonen i Berlin

Den norske militærmisjon i Berlin holdt til i Rauchstrasse 11, reist som norsk legasjonsbygning. I dag holder Georgias ambassade til her, men Norges riksvåpen er fortsatt å se på balkongrekkverket

Militærmisjonen i Berlin var et norsk representasjonskontor i Tyskland etter andre verdenskrig. Den ble opprettet i 1945 og ivaretok norske militære og sivile interesser. Over tid avtok betydningen av de militære sakene og de sivile sakene ble viktigst.

Etablering

Etter verdenskrigen etablerte USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike Det allierte kontrollrådet i Berlin. Dette var okkupasjonsmaktenes øverste organ i Tyskland. Andre allierte land etablerte representasjonskontorer, kalt militærmisjoner, for å ivareta forbindelsene til kontrollrådet. Den norske militærmisjonen i Berlin ble etablert ved kongelig resolusjon av 21. september 1945. I tillegg til Militærmisjonen i Berlin, fantes det også en militærmisjoner i Bad Salzuflen, Frankfurt am Main og Baden-Baden.[1]

Ved årsskiftet 1945–1946 etablerte Militærmisjonen seg i Berlin. Den hadde videre et kontor i Oslo.[1] I Berlin flyttet Militærmisjonen inn i Norges legasjonsbygning i Rauchstrasse ved Tiergarten.[2]

Blant de ansatte var Willy Brandt, som var presseattaché. Oppgaven hans var imidlertid å følge den politiske utviklingen i Tyskland.[3]

Fra Forsvars- til Utenriksdepartementet

Militærmisjonen ivaretok norske militære og politiske interesser i Tyskland. Den behandlet spørsmål om krigserstatning, men arbeidet også med krigsforbrytersaker. I tillegg ivaretok Militærmisjonen norske økonomiske interesser. Etter hvert avtok betydningen av de militære sakene og de sivile sakene ble viktigere.[1]

De første årene lå Militærmisjonen under Forsvarsdepartementet i militære og administrative saker, men for øvrig under Utenriksdepartementet.[1] Fra 1. juli 1947 overtok Utenriksdepartementet ansvaret og Militærmisjonen i Berlin ble Norges fremste utenriksstasjon i Tyskland. Den ble ansett som en legasjon og stillingen som stasjonssjef gikk over til sivile. Det fantes utover militærmisjonene ellers et generalkonsulat i Hamburg og et konsulat i Düsseldorf.[1]

Samarbeidet mellom de fire okkupasjonsmaktene i Det allierte kontrollrådet brøt sammen i 1948.[4] USA, Storbritannia og Frankrike etablerte i 1949 Den allierte høykommisjonen for Forbundsrepublikken Tyskland.[5] I 1949 anerkjente Norge Forbundsrepublikken Tyskland og i desember samme år ble det etablert en norsk misjon ved Den allierte høykommisjon i Bonn.[6] Denne misjonen ble i 1951 oppgradert til legasjon akkreditert til Vest-Tyskland,[7] og i 1955 ble legasjonen oppgradert til ambassade.[8] I 1960 ble den norske ambassadøren i Bonn sjef også for Militærmisjonen i Berlin.[1]

Etter opprettelsen av legasjon i Bonn og oppgradering til ambassade avtok Militærmisjonens betydning. Den beholdt én ansatt.[9]

Referanser

  1. ^ a b c d e f (no) Militærmisjonen i Berlin på Arkivportalen.
  2. ^ Stornæs-Nilsen, T. B.: Berlin. Et europeisk drama, Oslo: Aschehoug, 1991, s. 107. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  3. ^ Jervell, Sverre: «Ambassadehistorie: Bonn og Berlin», Norsk–tyske forbindelser gjennom hundre år. Ikke bare laks og pølser, utgitt av Bernd Henningsen, redigert av Frauke Stuhl og Jan Hecker-Stampehl, Berlin: Berliner Wissenschafts-Verlag, 2005, s. 94–96.
  4. ^ Sandhaug, Sverre: «Tyskland 1945–49», i Etterkrigstid. Spredte emner om vår tids historie, Oslo: Universitetsforlaget, 1970, s. 34. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  5. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 1: A–August, Oslo: Aschehoug, 1954, sp. 313. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  6. ^ «Norge får diplomatisk misjon i Vest-Tyskland», Aftenposten, morgennummeret 16. desember 1949, s. 6.
  7. ^ «Vest-Tyskland får minister i Oslo», Aftenposten, morgennummeret 10. mai 1951, s. 6.
  8. ^ «Vi får ambassade i Vest-Tyskland», VG, 11. juli 1955, s. 10.
  9. ^ Jervell, Sverre: Nordmenn i Berlin. Glimt fra Berlins historie, Oslo: Skyline, 2007, s. 80.
Autoritetsdata