Makromolekyl

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Makromolekyler er kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger. Nabomolekylene holdes sammen av svake bindinger og kalles et polymer når man har tilstrekkelig mange. Eksempler på polymerer er cellulose i planter, stivelse i frø, glykogen i muskler og polyvinylklorid (PVC).

Lengden på makromolekylene kan variere, og egenskapene til polymerene avhenger av lengden på makromolekylene og eventuelle sidegrupper i makromolekylet.

Karbohydrater er sukkerarter. Karbohydratene finnes som monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. Et monosakkarid består av hydrogen, karbon og oksygen som er bundet i ringform. Et disakkarid er to ringer som er bundet til hverandre. Polysakkarider er mange monosakkarider som er bundet sammen til lange kjeder.

Stivelse og cellulose er to viktige polysakkarider. Vi mennesker kan fordøye stivelse, men ikke cellulose. Mange dyr har bakterier som hjelper dem med å bryte med cellulose.

Vi kan dele opp stivelse i to grupper, amylose og amylopektin. Forskjellen på disse er at amylopektinet har en knekk.

Lipider deles inn i fett, fosfolipider og steroider. Fett består av glyserol og 3 fettsyrer. Fosfolipider likner gansk mye på fett, men her er den ene fettsyren byttet ut med en fosfatgruppe.

Proteiner er bygd opp av polypeptider, og har mange viktige funksjoner i kroppen. Mange enzymer er proteiner.

Nukleinsyrer er viktige bestanddeler i DNA og RNA.