Måneskinnssonaten

Pianosonate nr. 14 i ciss-moll «Quasi una fantasia», (« ... i stil med en fantasi») op. 27, nr. 2, er en sonate komponert av Ludwig van Beethoven i 1801. Populært kalles den «Måneskinnssonaten».

Sonaten er et av Beethovens mest kjente verker, og sies å være dedikert til Beethovens elev, 17 år gamle grevinne Giulietta Guicciardi, som Beethoven var eller hadde vært forelsket i.^[1][2][3]

Det var ikke Beethoven som ga verket tilnavnet «Måneskinssonaten». Betegnelsen har utspring i musikkanmelderen Ludwig Rellstabs beskrivelse av verket i 1832, der han sammenlignet sonatens første sats med hvordan månelyset skinte på sjøen Vierwaldstättersee.^[4] Franz Liszt betegnet andre sats som «en blomst mellom to avgrunner».^[5]

Satser

Sonaten har tre satser:

1. Adagio sostenuto
2. Allegretto
3. Presto agitato

Lytteprøver

Første sats

Adagio sostenuto

---

Annen sats

Allegretto

---

Tredje sats

Presto agitato

1. ^ Rudall, H. A. (1903). Beethoven. New York: Sampson Low, Marston & Co. s. 71. 
2. ^ Matthews, Max Wde (2002). The encyclopedia of Music. s. 335. 
3. ^ Morris, Edmund (2005). Beethoven: The Universal Composer. HarperCollins. s. 93–94. ISBN 0060759747. 
4. ^ Beethoven: The Man and the Artist, as Revealed in His Own Words. 1st World Publishing. 2004. s. 47. ISBN 1595401490. 
5. ^ «Beethovens Klaviersonaten, zum musikalischen Inhalt». Raptus Association for Music Appreciation, Edmonton, Canada. Høsten 2010. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 3. februar 2011.