Kommensialisme

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Kommensialisme er en form for biologisk samliv der den ene parten drar fordel av samlivet, mens den andre parten verken blir påvirket positiv eller negativ. Ordet kommer fra latin com mensa som betyr «deler et bord», og ble først brukt for å skildre måten mange dyr nyttegjør seg av andre dyrs matoverskudd, t.d. åtselseterer som venter til predatoren er ferdig med byttet sitt før de forsyner seg.

Ulike slag kommensialisme

Transport

Mange organismeer fester seg til andre organismer for å komme seg fra en plass til en annen. Denne formen for kommensialisme omfatter i hovedsak leddyr, t.d. midd på insekter, bokskorpioner på pattedyr og tusenbein på fugl, men er også kjent fra virveldyr som sugefisk.

Dyr som blir funnet på andre organismer uten at de gjør skade, blir kalt for foretiske dyr.

Husly

Når en organisme lever i en annen organisme uten å gjøre skade, kalles for inkvilin. Et eksempel på et slikt dyr er hakkespetten, fordi denne fuglen lever inne i et hull i et tre. Eller ulike planter som vokser på trær.

Metabiose

En indirekte form for kommensialisme blir kalt for metabiose. Disse dyrene drar fordel av en annen organisme etter at den har dødd. Et godt eksempel på dette er eremittkrepsen, som lever i skall fra døde snegler.

Kritikk av begrepet

Noen biologer mener at tette bånd mellom to organismer nødvendigvis må ha en positiv eller negativ virkning på begge partene, og at organismene er enten mutualistiske eller parasittiske på en måte som ikke enda er oppdaget.

Se også

• Mutualisme
• Parasittisme