John Munro Longyear

John Munro Longyear
Født		15. apr. 1850[1] Lansing
Død		28. mai 1922[2][1] (72 år) Brookline[2]
Beskjeftigelse		Gründer, politiker
Nasjonalitet		USA
Signatur
John Munro Longyear på Commons

John Munro Longyear (født 15. april 1850 i Lansing i Michigan i USA, død 28. mai 1922 i Brookline i Massachusetts) er mest kjent som grunnlegger og navngiver til tettstedet Longyearbyen på Svalbard.

Liv og virke

Bakgrunn

John Munro Longyear var sønn av juristen og kongressmedlemmet John W. Longyear (1820–1875).

Han var opprinnelig ordfører og gruveeier i småbyen Marquette ved Lake Superior i nordre Michigan, men flyttet med sin kone Mary Beecher Longyear til Boston i Massachusetts. De ga store pengegaver til det kirkesamfunnet som utviklet seg til Christian Science-bevegelsen. Hustruen skulle senere grunnlegge Longyear Museum.

Gruvedrift på Svalbard

Sommeren 1899 dannet ishavsskipper Søren Zachariassen fra Tromsø og ishavsskipperen Henrik Næss fra Trondhjem et interessentfellesskap for å utnytte kull-forekomster i Platåberget på Svalbard. Det ble foretatt innsamlinger av kullprøver fra prøvefeltene til Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani i Blomsterdalen og i fjellsiden ovenfor Hotellneset. Kullprøver ble tatt med hjem til USA hvor de ble analysert og funnet gode. Longyear hadde i 1901 sett kullbrudd ved Calypsobyen som turist, og kom i kontakt med Trondhjemsselskapet.

Ved Hotellneset anla Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani «Trøndergruva» i 1903, med amerikansk kapitalbistand fra blant andre Longyear.^[3]

Amerikanerne som gikk inn i Trondhjemselskapet, dannet etter hvert Arctic Coal Company i februar 1906, der Longyear var hovedaksjonær. Han grunnla selskapet sammen med sin mangeårige partner Frederick Ayer og forskjellige småaksjonærer. Samme år solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani inklusive «Trøndergruva» til dette selskapet.

I 1906 grunnla Longyear et gruvesamfunn ved navn Longyear City, mens navnet Longyearbyen kom i bruk først i 1925. Selskapet var registrert i Charleston i Vest-Virginia, men hadde hovedkontor i Longyears hjemby Boston. Deres viktigste gruve var «Amerikanergruva» (Gruve 1a), som hadde innslag fra østsiden av Platåberget.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani startet opp som privat selskap i 1916, og samme år kjøpte de eiendommene til Longyear. Senere kjøpte de området ved Sveagruva fra et svensk selskap og flere andre område.

Litteratur

• Dole, N., 1922. America in Spitsbergen, The Romance of an Arctic Coal-Mine. Boston: Marshall-Jones Company
• Hartnell, Cameron C. (2009). Arctic Network Builders: the Arctic Coal Company's Operations on Spitsbergen and its Relationship with the Environment (thesis). Michigan Technological University. 

Referanser