Jarl av Mercia

Jarl av Mercia var en tittel i sen anglosaksisk, anglo-dansk, og tidlig anglo-normannisk periode i England. I løpet av denne perioden dekket jarledømmet landområder til den gamle kongedømmet Mercia i engelske Midlands. Området ble først styrt av ealdormenn under kongene av Wessex på 900-tallet, og ble til et jarledømme i den danske perioden.^[1]

I løpet av tiden til kong Edvard Bekjenneren ble jarledømmet holdt av Leofric og hans familie. Leofric var politiske rivaler til Godwin av Wessex og hans familie. Etter den normanniske erobringen i 1066 ble Leofric’ sønn Edwin (angelsaksisk Ædwine) bekreftet som jarl av den nye konge Vilhelm Erobreren.^[2] Imidlertid ble han involvert i opprøret mot de nye styringmakten i 1071 og ble avsatt.^[3] Etter at jarl Edwin var død ble jarledømmet brutt opp i deler og makten og den regionale domsmakten til jarlen ble gitt videre til de nydannede jarledømmene Chester og senere Shrewsbury.

Jarlene av Mercia var:

Eadric Streona (1007–1017), ealdorman av Mercia^[4]
Leofric (ca.1030–1057)
Ælfgar (1057–1062)
Edwin (1062–1070)

Referanser

^ Den angelsaksiske krønike, 1017:« I dette året tok kong Knut hele styringen avl England og delte den inn i fire deler: Wessex for seg selv, East-Anglia for Thurkyll, Mercia for Edric, Northumbria for Erik.»
^ Crouch, s.100
^ Mason, s.192
^ Den angelsaksiske krønike, 1007: «I dette året ble også Edric utpekt som aldermann over hele kongedømmet til mercianerne.», 1017: «Dette året ble også aldermannen Edric drept i London».