Helmut Kohls fjerde regjering

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Helmut Kohls fjerde regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 18. januar 1991 til 17. november 1994. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Kohl (CDU).

  • Helmut Kohl (CDU) – kansler
  • Hans-Dietrich Genscher (FDP) – visekansler og utenriksminister
  • Gerhard Stoltenberg (CDU) – forsvarsminister
  • Wolfgang Schäuble (CDU) – innenriksminister
  • Theo Waigel (CSU) – finansminister
  • Klaus Kinkel (FDP) – justisminister
  • Jürgen Möllemann (FDP) – næringsminister
  • Norbert Blüm (CDU) – arbeids- og sosialminister
  • Ignaz Kiechle (CSU) – fødevare, landbruks og skogsminister
  • Günter Krause (CDU) – transportminister
  • Irmgard Adam-Schwaetzer (CSU) – bygningsminister
  • Hannelore Rönsch (CDU) – familie- og eldreminister
  • Angela Merkel (CDU) – minister for kvinner og barn
  • Gerda Hasselfeldt (CDU) – helseminister
  • Heinz Riesenhuber (CDU) – forsknings- og teknologiminister
  • Rainer Ortleb (FDP) – utdannelses- og vitenskapsminister
  • Carl-Dieter Spranger (CSU) – minister for økonomisk samarbeide
  • Klaus Töpfer (CDU) – minister for miljøvern og atomsikkerhet
  • Rudolf Seiters (CDU) – minister uten portefølje
  • Christian Schwarz-Schilling (CDU) – post- og kommunikasjonsminister

Endringer

  • 26. november 1991 – Rudolf Seiters (CDU) etterfølger Schäuble som innenriksminister. Friedrich Bohl (CDU) etterfølger Seiters minister uten portefølje
  • 1. april 1992 – Volker Rühe (CDU) etterfølger Stoltenberg som forsvarsminister
  • 6. mai 1992 – Horst Seehofer (CSU) etterfølger Hasselfeldt som helseminister
  • 18. mai 1992 – Jürgen Möllemann (FDP) etterfølger Genscher som visekansler, men forblir samtidig næringsminister. Klaus Kinkel (FDP) etterfølger Genscher som utenriksminister. Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP) etterfølger Kinkel som justisminister.
  • 17. desember 1992 – Wolfgang Bötsch (CSU) etterfølger Schwarz-Schilling som post- og kommunikasjonsminister.
  • 21. januar 1993 – Klaus Kinkel (FDP) etterfølger Möllemann som visekansler, men forblir utenriksminister. Günter Rexrodt (FDP) etterfølger Möllemann som økonomiminister. Jochen Borchert (CDU) etterfølger Kiechle som fødevare-, landbruks- og skogsminister. Matthias Wissmann (CDU) etterfølger Riesenhuber som vitenskaps- og teknologiminister. Carl-Dieter Spranger (CSU) blir minister for økonomisk samarbeide og utvikling, istedenfor minister for økonomisk samarbeide.
  • 13. mai 1993 – Matthias Wissmann (CDU) etterfølger Krause som transportminister. Paul Krüger (CDU) etterfølger Wissmann som forsknings- og teknologiminister.
  • 7. juli 1993 – Manfred Kanther (CDU) etterfølger Seiters som innenriksminister.
  • 4. februar 1994 – Karl-Hans Laermann (FDP) etterfølger Ortleb som utdannelses- og vitenskapminister.
Autoritetsdata