Harald Gram

Se også farfaren, sorenskriver Harald Gram (1818–1900)
Harald Gram
Født18. sep. 1887[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo
Død7. juni 1961[2]Rediger på Wikidata (73 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, offentlig tjenestemann Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1928–1930, Akershus valgdistrikt, 1928–1930)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1931–1933, Akershus valgdistrikt, 1931–1933)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1934–1936, Akershus valgdistrikt, 1934–1936)
  • byfogd
  • generalsekretær (Høyre, 1914–1936) Rediger på Wikidata
FarGregers Gram
BarnGregers Gram
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden (1947)[3]
Kommandør av Dannebrogordenen[3]
Kong Christian Xs frihetsmedalje[3]

Harald Gram (født 18. september 1887 i Kristiania, død 7. juni 1961 samme sted) var en norsk jurist og Høyre-politiker. Gram var stortingsrepresentant 1928–1930 og 1934–1936.

Liv og virke

Gram ble cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) 1911.

I 1914 ble han generalsekretær i Høyre, en posisjon han beholdt til 1936.[4] Han satt på stortinget som representant for Høyre i Akershus i periodene 1928–1930, 1931–1933 og 1934–1936. Gram tok ikke gjenvalg i 1936, og ble i stedet byfogd i Oslo.

Under andre verdenskrig ble Gram involvert i organiseringen av det tidligste motstandsarbeidet. Han ledet i 1941 en aksjon som førte til at 22 foreninger protesterte overfor Reichskommissariatet mot at medlemskap i Nasjonal samling (NS) ble prioritert foran faglige kvalifikasjoner ved tilsettelser. Han ble etter hvert sentral i motstandsorganisasjonen 2A.

I 1942 ble han av eksilregjeringen i London bedt om å ta seg over til Stockholm for å lede arbeidet med koordinering og finansiering av motstandsarbeidet. Dette ble utført under dekke av det såkalte Idrettskontoret (senere Sambandskontoret) ved Den norske legasjonen i Stockholm. Gram ble kontorets øverste sjef fram til 1945. I denne posisjonen inntok han en aktivistisk stilling, som kom i konflikt med regjeringens politikk – blant annet ved at han også finansierte aksjoner utført av den kommunistiske motstandsbevegelsen.[5]

Etter krigen fortsatte Gram som byfogd i Oslo fram til 1957. Han ble for sitt virke utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og kommandør av Dannebrogordenen.

Harald Gram var oldebarn av eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846) fra Moss, sønn av amtmann og statsråd Gregers Gram og far til motstandsmannen Gregers Gram (1917–1944).

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 261[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Harald_Gram[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Norsk biografisk leksikon ID Harald_Gram, besøkt 15. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Rougthvedt, Bernt (2012). Dødsspillet - Motstandsmannen Gregers Gram. Oslo: Cappelen Damm. s. 10. ISBN 9788202323271. 
  5. ^ Side 140. Torgrim Titlestad: Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938 - 1941, Gyldendal (1977)

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
  • (no) Norsk krigsleksikon: Harald Gram
  • v
  • d
  • r
Høyres generalsekretærer
Fredrik Steffens (1884–1892) · Benjamin Vogt (1892–1897) · Hakon Berger (1898) · Thorstein Diesen (1898–1899) · Johannes Martens (1899–1906) · Adolph Helwig (1907–1913) · Joachim Rose Deist (1913) · Harald Gram (1914–1936) · Herman Smitt Ingebretsen (1936–1940) · Birger Gotaas (1945–1946) · Leif Helberg (1946–1956) · Holger Ursin (1956–1963) · Kåre Willoch (1963–1965) · Gudvin Låder Ve (1965–1970) · Erling Norvik (1970–1974) · Fridtjov Clemet (1974–1986) · Svein Grønnern (1986–1995) · Eirik Moen (1995–2001) · Trond Reidar Hole (2001–2009) · Lars Arne Ryssdal (2009–2016) · John-Ragnar Aarset 2016–2020 · Tom Erlend Skaug (2020–)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Prabook · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · SUDOC