Gerda Hasselfeldt

Gerda Hasselfeldt

Født		Gerda Rainer 7. juli 1950^[1]^[2]^[3]^[4] (73 år) Straubing
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Universität Regensburg Ludwig-Maximilians-Universität München
Ektefelle		Wolfgang Zeitlmann (2004–2019)^[5]
Far		Alois Rainer
Søsken		Alois Rainer (Politiker, 1965)
Parti		Christlich-Soziale Union in Bayern (1969–)
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Wahlausschuss Gemeinsamer Ausschuss
Utmerkelser		Den bayerske fortjenstorden Bayerische Verfassungsmedaille in Gold
Nettsted		www.hasselfeldt.de
Tysklands helseminister
1991–1992
Regjering		Kohl IV
Forgjenger		Ursula Lehr
Etterfølger		Horst Seehofer
Tysklands bygingsminister
1989–1991
Forgjenger		Oscar Schneider
Etterfølger		Irmgard Schwaetzer
Gerda Hasselfeldt på Commons

Gerda Hasselfeldt (født 7. juli 1950 i Straubing som Gerda Rainer) er en tysk politiker (CSU). Fra 2005 har hun vært visepresident i Forbundsdagen. Hun var føderal bygningsminister mellom 1989 og 1991 og føderal helseminister mellom 1991 og 1992 i Helmut Kohls kabinett.

Bakgrunn, utdannelse og yrke

Hun er datter av politikeren Alois Rainer, som satt i parlamentet fra 1965 til 1983. Gerda Rainer tok Abitur i 1969, og studerte sosialøkonomi ved Ludwig-Maximilians-Universität München og Universität Regensburg. I 1975 tok hun hovedfag. Frem til 1987 arbeidet hun ved Bundesanstalt für Arbeit, fra 1985 som leder for avdelingen for yrkesrådgivning ved arbeidskontoret i Deggendorf.

Hun er gift og har to barn.

Politisk virke

Hun ble medlem av CSU i 1969. I 1987 rykket hun opp som fast medlem av Forbundsdagen, etter at Franz Josef Strauß trakk seg fra parlamentet. Hun har bl.a. vært finanspolitisk talskvinne for CDU/CSU-fraksjonen og parlamentarisk nestleder med ansvar for forbrukervern, ernæring, landbruk, kommunalpolitikk og turisme. Siden 1990 har hun vært direktevalgt til Forbundsdagen fra valgkretsen Fürstenfeldbruck.

Hun ble innvalgt i CSU-styret i 1989, og fra 1991 til 1995 var hun leder for CDU/CSUs kvinneorganisasjon (Frauen-Union) i Bayern.

Helmut Kohl utnevnte henne til bygningsminister 21. april 1989. Etter at koalisjonspartneren FDP gjorde krav på denne ministerposten for Irmgard Schwaetzer, ble hun utnevnt til helseminister den 18. januar 1991. Hun trakk seg som minister av helsegrunner 5. mai 1992.

I forkant av valget i 2005 ble hun gitt plass i Angela Merkels påtenkte kabinett, dersom CDU/CSU fikk flertall sammen med FDP.

Utmerkelser

Gerda Hasselfeldt mottok 20. juni 2001 Den bayerske fortjenstorden.

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018816, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hasselfeldt-gerda, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 12767, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ verkets språk tysk, www.bild.de, besøkt 18. mai 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Hannes Burger: «Bundestagsvizepräsidentin Gerda Hasselfeldt», i: Michael F. Feldkamp (red.), Der Bundestagspräsident. Amt – Funktion – Person. 16. Wahlperiode, München 2007, pp. 179-188 ISBN 978-3-7892-8201-0

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Gerda Hasselfeldt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell biografi

v d r Tysklands helseministre
Elisabeth Schwarzhaupt (1961–1966) · Käte Strobel (1966–1972) · Katharina Focke (1972–1976) · Antje Huber (1976–1982) · Anke Fuchs (1982) · Heiner Geißler (1982–1985) · Rita Süssmuth (1985–1988) · Ursula Lehr (1988–1991) · Gerda Hasselfeldt (1991–1992) · Horst Seehofer (1992–1998) · Andrea Fischer (1998–2001) · Ulla Schmidt (2001–2009) · Philipp Rösler (2009–2011) · Daniel Bahr (2011–2013) · Hermann Gröhe (2013–2018) · Jens Spahn (2018–2021) · Karl Lauterbach (2021–)

Tysklands helseministre

Elisabeth Schwarzhaupt (1961–1966) · Käte Strobel (1966–1972) · Katharina Focke (1972–1976) · Antje Huber (1976–1982) · Anke Fuchs (1982) · Heiner Geißler (1982–1985) · Rita Süssmuth (1985–1988) · Ursula Lehr (1988–1991) · Gerda Hasselfeldt (1991–1992) · Horst Seehofer (1992–1998) · Andrea Fischer (1998–2001) · Ulla Schmidt (2001–2009) · Philipp Rösler (2009–2011) · Daniel Bahr (2011–2013) · Hermann Gröhe (2013–2018) · Jens Spahn (2018–2021) · Karl Lauterbach (2021–)

v d r Tysklands bygningsministre
Eberhard Wildermuth (1949–1952) Fritz Neumayer (1952–1953) Victor-Emanuel Preusker (1953–1957) Paul Lücke (1957–1965) Ewald Bucher (1965–1966) Bruno Heck (1966) Lauritz Lauritzen (1966–1972) Hans-Jochen Vogel (1972–1974) Karl Ravens (1974–1978) Dieter Haack (1978–1982) Oscar Schneider (1982–1989) Gerda Hasselfeldt (1989–1991) Irmgard Schwaetzer (1991–1994) Klaus Töpfer (1994–1998) Eduard Oswald (1998) Klara Geywitz (2021–)

Tysklands bygningsministre

Eberhard Wildermuth (1949–1952)
Fritz Neumayer (1952–1953)
Victor-Emanuel Preusker (1953–1957)
Paul Lücke (1957–1965)
Ewald Bucher (1965–1966)
Bruno Heck (1966)
Lauritz Lauritzen (1966–1972)
Hans-Jochen Vogel (1972–1974)
Karl Ravens (1974–1978)
Dieter Haack (1978–1982)
Oscar Schneider (1982–1989)
Gerda Hasselfeldt (1989–1991)
Irmgard Schwaetzer (1991–1994)
Klaus Töpfer (1994–1998)
Eduard Oswald (1998)
Klara Geywitz (2021–)

v d r Presidium i Forbundsdagen 2005–
	Norbert Lammert (CDU; forbundsdagspresident) Gerda Hasselfeldt (CSU) Wolfgang Thierse (SPD) Susanne Kastner (SPD) Hermann Otto Solms (FDP) Katrin Göring-Eckardt (De grønne) Petra Pau (Die Linkspartei; 2006–)