Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin

Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin

Land		Tyskland
Oppkalt etter		Evangelisten Matteus

Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin 52°29′25″N 13°22′01″Ø
Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin på Commons

Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin (tysk: Alter St. Matthäus-Kirchhof Berlin) ble anlagt i 1855 og tilhørte den evangeliske Sankt Matteus-menigheten. Sankt Matteus-kirken befinner seg i det området som idag kalles Kulturforum. Kirkegården som idag er fredet,^[1]^[2] ligger mellom Großgörschen- og Monumentenstrasse, i delbydelen Schöneberg. En rekke av gravene har status som æresgraver i Berlin.^[3] Blant de mest kjente er gravstedene til komponisten Max Bruch, brødrene Jacob og Wilhelm Grimm og legen Rudolf Virchow.

Historie

Kirkegården ble utvidet i 1863, 1866 og 1884.^[4] Kirkegårdsportalen er fra 1903, og kapellet ble oppført i perioden 1906-09, av Gustav Werner og Carl Thesenwitz.^[4] Det monumentale gravstedet til familien Hansemann med et atrium oppført av Friedrich Hitzig, er fra 1877. Det ble utvidet i 1902 av Hermann Ende. Den prøyssiske finansminister David Justus Ludwig Hansemann og hans svigerdatter og kvinnesakskvinnen Ottilie von Hansemann, født Kusserow, er gravlagt her.

Planene for utbyggingen av Albert Speers Welthauptstadt Germania innebar at kirkegården skulle slettes, og en rekke graver ble overført til Südwestkirchhof Stahnsdorf.^[2] Familien Langenscheids store mausoleum ble også overført til Stahnsdorf, men er idag gjenopprettet på Alter St. Matthäus-Kirchhof, i formen av et veggmaleri på en nabobygning.

Claus Schenk Graf von Stauffenberg ble opprinnelig gravlagt på Alter St. Matthäus-Kirchhof, etter henrettelsen i Bendlerblock. Kort etter ble Stauffenbergs grav fjernet av nazistene, og hans jordiske levninger spredt på markene utenfor Berlin. Det er på kirkegården reist et minnested over ham og andre som ble henrettet etter 20. juli-attentatet, og som en kort tid var gravlagt her.

Kirkegårdsadministrasjonen har søkt faddere for å vedlikeholde de kulturhistorisk verdifulle gravene på Alter St. Matthäus-Kirchhof. Foreningen Denk mal positHIV (norsk: Tenk posit(H)IVt) stiftet 2000, har adoptert en av dem.^[5] De homoseksuelle har tradisjonelt søkt sammen i området (Kiez) rundt Winterfeldtplatz og Kleistpark, som ligger like ved. På 1980-tallet var tallene for aids-døde store, og mange av disse ble gravlagt på Alter St. Matthäus-Kirchhof. Gravene ble ofte anonyme, da ingen kjente hverken avdødes navn eller vedkommendes familietilhørighet.

Alter St. Matthäus-Kirchhof omfatter en gravplass for spontanaborterte og dødfødte barn, kalt Garten der Sternenkinder ('Hage for stjernebarn').

En kafe er etablert på området som den første kirkegårdskafe i Tyskland.^[6]

Inngangen
Minnested over de henrettede etter attentatet mot Hitler 20. juli 1944
HIV-minnesmerket
Veggmaleri som illuderer Langenscheid-mausoleet, flyttet Südwestkirchof Stahnsdorf.
Familien Grimm
Gravlunden for 'stjernebarna'.

Æresgraver

Max Bruch (1838–1920), komponist og dirigent
Ernst Curtius, (1814–1896), arkeolog, leder av Altes Museum
Friedrich Drake (1805–1882), billedhugger (Viktoria på Siegessäule)
August Wilhelm Dressler (1886–1970), maler, Neue Sachlichkeit
Jacob Grimm (1785–1863), politiker, germanist og samler av tyske eventyr
Wilhelm Grimm (1786–1859), germanist og samler av tyske eventyr
David Justus Ludwig Hansemann, prøyssisk finansminister
Ottilie von Hansemann, kvinnesakskvinne
Adolf von Harnack, (1851–1930)
Ernst von Harnack (henrettet våren 1945)
Gustav Kirchhoff (1824–1887), fysiker
August Kiß (1802–1865), billedhugger (Kämpfende Amazone i Altes Museum, Heiliger Georg i Nikolaiviertel)
Leopold Kronecker (1823–1891), matematiker
Wilhelm Loewe (1814–1886), lege, visepresident i Frankfurtparlamentet
Alfred Messel (1853–1909), arkitekt
Karl Otto von Raumer (1805–1849), politiker og Staatsminister
Heinrich Rubens (1865–1922), fysiker
Heino Schmieden (1835–1913), arkitekt (kontorfelle med blant andre Martin Gropius)
Simon Schwendener (1829–1919), botaniker
Rudolf Virchow (1821–1902), lege, sosialpolitiker

Minnestein over 20. juli attentatet

Ludwig Beck (1880–1944)
Werner von Haeften (1908–1944)
Friedrich Olbricht (1888–1944)
Albrecht Mertz von Quirnheim (1905–1944)
Claus Schenk Graf von Stauffenberg (1907–1944)

Andre graver

May Ayim, (1960–1996), dikter og aktivist for det afrotyske samfunn.
Emil von Burchard (1836–1901), politiker, finansminister
Hedwig Dohm (1831–1919), forfatter, bestemor til Katia Mann
Friedrich Theodor von Frerichs (1819–1885),lege
Herman Grimm (1828–1901), kunsthistoriker, Goethe-forsker, sønn av Wilhelm Grimm
Adolph von Hansemann (1826–1903), bankmann, politiker
Ernst von Holleben (1815–1908), jurist og prøyssisk kansler
Georg von Hollen (1845–1900), viseeadmiral
Gerhardt Katsch (1887–1961), lege
Ferdinand Karl Friedrich von Kusserow (1792–1855), prøyssisk general
Ludwig Ferdinand Wilhelm von Kusserow (1835–1899), prøyssisk general
Heinrich von Kusserow (1836–1900), diplomat og politiker
Richard Lucae (1829–1877), arkitekt (Alte Oper, Frankfurt a.M.)
Carl Mengewein (1852–1908), komponist og dirigent
Eberhard von der Recke von der Horst (1847–1911), jurist og politiker
Nikolaus Utermöhlen (1958–1996), musiker og kunstner
Fabian Weinecke (1968–2012) maler, tegner og lyriker
August Wredow (1805–1891), billedhugger og grunnlegger av kunstskolen i Wredow i Brandenburg an der Havel

Referanser

^ «Alter St. Matthäus-Kirchhof». berlin.de. Arkivert fra originalen 3. juni 2008. Besøkt 18. januar 2016.
^ ^a ^b Lutz Mertens, Marita Wenzel. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof». Die Zwölf-Apostel-Kirchengemeinde in Berlin. Besøkt 18. januar 2016.
^ «Ehrengrabstätten». Senatsverwaltung für Stadtentwicklung und Umwelt. Besøkt 18. januar 2016.
^ ^a ^b «Denkmalliste Berlin» (PDF). Landesdenkmalamt Berlin. 14. januar 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2016. Besøkt 18. januar 2016.
^ Elke Koepping. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof in Schöneberg Paten für die letzte Wohnstatt». Berliner Mieterverein. Besøkt 18. januar 2016.
^ Maritta Tkalec (28. desember 2015). «Ein Friedhof für Sternenkinder und Märchenbrüder». Berliner Zeitung. Arkivert fra originalen 1. januar 2016. Besøkt 19. januar 2016.