Fluenes herre

Se også filmene Fluenes herre (1963) og Fluenes herre (1990)

Fluenes herre (engelsk Lord of the Flies) er en roman fra 1954 av den britiske nobelprisvinneren William Golding. Den var Goldings første roman. Tittelen er inspirert av et av djevelens tilnavn, Beelzebub, som betyr nettopp «Fluenes herre».

Boken var ikke noen umiddelbar suksess, men regnes idag som en moderne klassiker og har vært obligatorisk pensum på mange skoler og universiteter i en rekke land siden begynnelsen av 1960-tallet. Den ble utgitt på norsk i 1960, oversatt av Inger Hagerup.^[1]

Handling

En gruppe unge gutter strander på en øde øy etter å ha blitt evakuert på grunn av noe som later til å være en atomkrig, og må finne måter å samarbeide og styre seg selv på. Guttene velger seg en leder, Ralph, og de forsøker så å lage regler som alle skal rette seg etter. De lager et bål som de alltid må holde liv i, slik at forbipasserende båter kan se røyken, og de dermed har en mulighet til å bli reddet fra øya. Noen må til enhver tid passe på at ikke bålet slukner.

Men Ralphs system slår snart sprekker. En av guttene, Jack, tar med seg noen andre for å jakte på griser. En av de store konfliktene dreier seg etter hvert om hvorvidt man skal holde liv i bålet eller dra på jakt, fordi de som skulle passet bålet, foretrekker å slutte seg til «jaktlaget».

Guttene deles etter hvert inn i to grupper. Den ene gruppen blir ledet av Ralph, den andre av Jack. Etter hvert begynner de to gruppene å kjempe mot hverandre, og konsekvensene blir ytterligere rivalisering og drap. Boken beskriver således hvordan guttene i stadig sterkere grad brutaliseres og avsiviliseres.

Ralph, som er lederen, blåser i en konkylie for å sammenkalle til møter. De lager en regel om at den som holder konkylien, er den som skal snakke. Konkylien blir etter hvert et symbol på makt og prestisje. Når en annen av guttene blåser i konkylien for å sammenkalle til møte, ses dette følgelig som et tegn på at vedkommende forsøker å ta makten fra Ralph som leder.

Tolkninger

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Boken skildrer gruppepsykologiske prosesser som hierarkier, maktkamp og rivalisering. Boken regnes også som en dystopisk kommentar til Daniel Defoes Robinson Crusoe, med det underliggende budskap at menneskene er mindre rasjonelle og mer barbarisk destruktive enn i Defoes versjon.

Samtidig er temaer rundt urenhet, (tabu) og avføring behandlet. Eksemplet her er hvordan guttene gjør fra seg andre steder enn der man er blitt enig om. Den blir «matter out of place» som det heter med den britiske sosialantropologen Mary Douglas' ord. Avføring klassifiseres i de fleste kulturer som noe urent, og skal dermed holdes utenfor andre livssfærer, som for eksempel måltider.^[2]

Romanen kan også leses i et apologetisk perspektiv, der blant annet den hvitkledde kapteinen som til slutt redder guttene på øya, ses på som en Kristus-skikkelse. En annen tolkning av avslutningen handler om at guttene blir reddet av en kaptein på et krigsskip, noe som peker direkte mot vårt eget samfunn og sivilisasjonskampen som foregår der. Denne tolkningen av bokas avslutning setter barnas kamp på øya inn i en større sivilisatorisk kontekst.

Romanen i ettertid

• Filmatisert i 1963, Fluenes herre (1963), av Peter Brook^[3]
• Filmatisert i 1990, Fluenes herre (1990), av Harry Hook^[4]

• Sangene «The Fly»^[5] (1991) og «Shadows and tall trees»^[6] (1980) av den irske rockegruppen U2 har referanser til romanen i tekstene.

Referanser

Eksterne lenker

• Wikiquote: Lord of the Flies – sitater