Flokkimmunitet

Flokkimmunitet eller flokkbeskyttelse er et begrep som benyttes innen immunologi for å beskrive effekten av massevaksinering eller om tilstrekkelig mange har utviklet antistoffer^[1] (dersom de gir reell immunitet^[2]) etter tidligere infeksjoner.

Beskrivelse

I de fleste tilfeller vil en liten andel av befolkningen ikke være immune selv om det er etablert et velfungerende og akseptert vaksineprogram. Nyfødte barn vil ikke være vaksinerte ennå, mens andre ikke kan ta vaksinen grunnet alder, medfødte sykdommer, nedsatt immunforsvar eller lignende. I tillegg vil noen få av dem som vaksineres ikke bli immune fordi ingen vaksiner gir full immunitet hos 100 % av dem som vaksineres. Dersom mange nok vaksineres vil sykdommen ikke ha tilstrekkelig med individer som bærere av smitten, noe som gjør at de som ikke er immune heller ikke utsettes for smitte.^[3] Fordi sykdommer smitter ytterst forskjellig vil det også være variasjon når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som må vaksineres for å oppnå effektiv flokkimmunitet. De fleste sykdommer ligger i området 85 til 95 %.

De siste årene har vaksineskepsis medført at vaksinedekningen i mange vestlige land har gått tilbake, noe som er en alvorlig trussel mot flokkimmuniteten.^[4]

• 
  Situasjonen før man fikk vaksiner. De fleste var immune fordi de hadde gjennomgått sykdommen tidligere i livet (grønne), men barn som var født siden forrige utbrudd var ikke immune (sorte).
• 
  Når en tilstrekkelig andel personer ikke var immune kunne det komme utbrudd der alle som ikke tidligere hadde gjennomgått sykdommen ble smittet (røde).
• 
  Situasjonen ved full vaksinedekning. Ikke alle er immune, noen har ennå ikke fått vaksinen (sorte), mens noen er vaksinerte, men er ikke blitt immune fordi vaksinen ikke er 100 % effektiv (grå).
• 
  Ved full vaksinedekning vil de få som ikke er immune være beskyttet av flokkimmuniteten ved at flertallet rundt dem er immune.
• 
  Dersom vaksinedekningen synker vil det true flokkimmuniteten.
• 
  Når vaksinedekningen er lav kan et sykdomsutbrudd skje, og alle som ikke er immune vil da bli smittet, inkludert dem som vaksinen ikke virket for.

Flokkimmunitet som strategi under koronaviruspandemien

Flokkimmunitet ble et kjent begrep i flere land som en av de mulige strategier under koronaviruspandemien i 2019-2020. Idet det ikke fantes noen tilgjengelig vaksine mot viruset under utbruddet, anbefalte flere eksperter at den eneste realistiske strategi mot viruset var at man skulle forsøke å oppnå flokkimmunitet, ved at et tilstrekkelig antall i et gitt land eller område ble smittet og dermed oppnådde immunitet. Det ble vurdert at det ville kreve at 60-70 % av befolkningen skulle oppnå immunitet. I Danmark argumenterte professorene Jan Pravsgaard Christensen og virologen Allan Randrup Thomsen fra Københavns Universitet at alternativet, en inndemning av viruset til en liten del av befolkningen ved hjelp av omfattende tester og isolering, ikke ville virke på lengre sikt, med mindre samme strategi ble fulgt i hele verden også.^[5]

Svenske myndigheter møtte pandemien med en strategi om flokkimmunitet, og la også til grunn at det så ut til at barn og unge i liten grad ble syke.^[6] Senere i 2020 har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastslått at også barn og unge kan bli syke av koronaviruset, og at alle aldersgrupper må beskytte seg og beskyttes mot viruset så langt det er mulig.^[7] Myndighetene innførte derfor ikke strenge tiltak like raskt som Norge og Danmark.^[8]

Referanser

Eksterne lenker

• Herd Immunity Demonstration Arkivert 12. februar 2013 hos Wayback Machine. Grafikk som viser effekten av flokkimmunitet
• How Herd Immunity Works (and Why Anti-Vaccination Is Dangerous) YouTube