Eskild Bruun
| Eskild Bruun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1804[1] Kristiansand[2] | ||
| Død | 9. okt. 1877[1] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden | ||
Eskild Bruun (1804–1877) var en norsk jurist og forretningsmann.
Liv og virke
Bruun var sønn av skipper, senere kjøpmann Arnt Bruun i Kristiansand.[3] Han ble cand.jur. i 1828, og var fra 1831 prokurator ved Akershus Stiftsoverrett. Han avla prøve som høyesterettsadvokat i 1835, og som advokat jobbet han spesielt med saker av økonomisk natur.[4] Han var også konstituert som regjeringsadvokat fra 1839 til 1842.[5]
I 1843 ble han utnevnt til høyesterettsassessor (dommer).[4] Ved siden av vervet i Høyesterett drev han forretninger i Kristiania, og han ble byens rikeste embedsmann. I 1856 ble han lignet for en formue på 180 000 spesidaler, og han deltok blant annet ved opprettelsen av Den norske Creditbank i 1857.[5][6] Han fikk avskjed som høyesterettsassessor i 1866 av helsemessige grunner.[3]
Ca. 1855 fikk Bruun ført opp en hjørnegård i Prinsens gate 1, der han i andre etasje levde med familien. Han var gift med Dorothea, datter av Jørgen Young.[6][7]
Han ble i 1855 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, «for fortjenstlig embedsførelse» som høyesterettsassessor.[8]
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1010[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1865, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nekrolog i Morgenbladet, 16. oktober 1877.
- ^ a b Hallager, G. (1915). Norges høiesteret 1815-1915. Kristiania: Aschehoug. s. 226, 284.
- ^ a b Kommuneadvokaten i Oslo 1936-1986. Oslo: Oslo kommune. 1986. s. 33.
- ^ a b Rognerød, Dag-Ivar (1998). Christiania. ARFO. s. 138. ISBN 8291399085.
- ^ Næsheim, Alf (1993). Kristiania i Oslo. Oslo: Schibsted. s. 6. ISBN 8251614430.
- ^ Morgenbladet, 22. august 1855.
| ||
|---|---|---|
|  | |
