Den latinske patriark av Konstantinopel

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Den latinske patriark av Konstantinopel var en av den romersk-katolske kirkens patriarker. Tittelen eksisterte fra 1204 til 1964, men var fra 1261 en ren ærestittel (titulærpatriark).

Konstantinopel ble i 330 Romerrikets hovedstad og dermed det viktigste bispesetet etter Roma, og utgjorde fra 451 ett av oldkirkens fem patriarkater. Den økende kløften mellom øst- og vestkirken (dvs. de fire ortodokse patriarkene på den ene siden og den katolske kirken med paven i Roma på den andre) førte i 1054 til det såkalte store skisma. Etter skismaet anerkjente ikke den katolske kirke lenger rettmessigheten til bl.a. patriarken av Konstantinopel.

Korsfarernes opprettelse av Det latinske riket i 1204 muliggjorde det for den katolske kirke å innsette egne, latinsk-rituelle patriarker av Konstantinopel. Den ortodokse patriarken ble utvist og levde i eksil i Nikea.

Med Mikael VIII Palaiologos’ gjenerobring av Konstantinopel i 1261 måtte den latinske patriarken forlate byen. Paven videreførte imidlertid patriarktittelen, som dermed etter hvert ble redusert til en ren æresbetegnelse. Patriarkalbasilikaen som var knyttet til Konstantinopel, var Peterskirken i Roma.

Den katolske kirkens krav på patriarksetet i Konstantinopel gjorde det vanskelig å oppnå forsoning med den ortodokse kirke. Etter 1948 ble patriarkatet derfor ikke lenger besatt. Pave Paul VI opphevet patriarkatet endelig i 1964.

Dagens katolske jurisdiksjon i Istanbul er det apostoliske vikariatet Istanbul (grunnlagt i 1742 som det apostoliske vikariat Konstantinopel).

Se også

• Liste over latinske patriarker av Konstantinopel