De Moivres formel

De Moivres formel er en direkte konsekvens av Eulers formel i det komplekse planet.

De Moivres formel er et matematisk uttrykk som forbinder komplekse tall med trigonometri. Den sier at for hvert reelt tall x og heltall n har man sammenhengen

( cos x + i sin x ) n = cos n x + i sin n x {\displaystyle (\cos x+i\sin x)^{n}=\cos nx+i\sin nx}

hvor i er den imaginær enhet, det vil si i 2 = -1.

En indirekte utgave av formelen ble først publisert av Abraham de Moivre på begynnelsen av 1700-tallet, men ble mer systematisk formulert av Leonhard Euler noen tiår senere. Den er da en direkte konsekvens av Eulers formel e i x = cos x + i sin x {\displaystyle e^{ix}=\cos x+i\sin x} og egenskapen ( e i x ) n = e i n x {\displaystyle (e^{ix})^{n}=e^{inx}} til eksponentialfunksjonen.

Formelen kan utvides til å gjelde for det mer generelle tilfellet der n er et rasjonalt tall. Den man da benyttes til å beregne n-te enhetsrøtter, det vil si komplekse løsninger av ligningen zn = 1. Historisk har disse spilt en viktig rolle innen tallteori.

Noen anvendelser

Når n = 2 sier formelen at

( cos x + i sin x ) 2 = cos 2 x + 2 i sin x cos x sin 2 x = cos 2 x + i sin 2 x {\displaystyle (\cos x+i\sin x)^{2}=\cos ^{2}x+2i\sin x\cos x-\sin ^{2}x=\cos 2x+i\sin 2x}

Ved å sammenligne de reelle og imaginære leddene på begge sider, finner man sammenhengene

cos 2 x = cos 2 x sin 2 x sin 2 x = 2 sin x cos x {\displaystyle {\begin{aligned}\cos 2x&=\cos ^{2}x-\sin ^{2}x\\\sin 2x&=2\sin x\cos x\end{aligned}}}

De er to av de viktigste, trigonometriske identitetene.

På samme måte kan binomialformelen benyttes for n = 3 og gir

( cos x + i sin x ) 3 = cos 3 x + 3 i sin x cos 2 x 3 sin 2 x cos x i sin 3 x = cos 3 x + i sin 3 x {\displaystyle (\cos x+i\sin x)^{3}=\cos ^{3}x+3i\sin x\cos ^{2}x-3\sin ^{2}x\cos x-i\sin ^{3}x=\cos 3x+i\sin 3x}

Nå betyr dette at

cos 3 x = 4 cos 3 x 3 cos x sin 3 x = 3 sin x 4 sin 3 x {\displaystyle {\begin{aligned}\cos 3x&=4\cos ^{3}x-3\cos x\\\sin 3x&=3\sin x-4\sin ^{3}x\end{aligned}}}

som man finner etter å ha benyttet Pythagoras' setning sin 2 x + cos 2 x = 1. {\displaystyle \sin ^{2}x+\cos ^{2}x=1.} Slik kan man fortsette og finne uttrykk for sin n x {\displaystyle \sin nx} og cos n x {\displaystyle \cos nx} ved enklere, trigonometriske funksjoner.[1]

Enhetsrøtter

De tre enhetsrøttene i det komplekse planet for n = 3.

Da cos = 1 og sin = 0 når φ = 2π k/n når både k og n er heltall, gir de Moivres formel at løsningene til ligningen zn = 1 med z = cosφ + i sinφ er gitt som

z = cos 2 π k n + i sin 2 π k n {\displaystyle z=\cos {2\pi k \over n}+i\sin {2\pi k \over n}}

Det finnes k slike forskjellige røtter som er verdiene til disse komplekse tallene for k = 0,1,2,..,n - 1. I det komplekse planet tilsvarer de en oppdeling av enhetssirkelen i n like store deler. Ligningen omtales derfor også som sirkeldelingsligningen.[2]

Enhetsrøttene spiller en avgjørende rolle ved løsning av mer generelle polynomligning. For eksempel gjorde Niels Henrik Abel bruk av dem i forbindelse med løsninger av femtegradsligningen. Galois-teori sier at de alle kan reduseres til de tre basale regneartene, det vil si addisjon, multiplikasjon og rotuttrekning.[2]

Referanser

  1. ^ T. Lindstrøm, Kalkulus, Universitetsforlaget, Oslo (2016). ISBN 978-82-15-02710-4.
  2. ^ a b J. Reed og J. Aarnes, Matematikk i vår tid: En introduksjon, Universitetsforlaget, Oslo (1967).

Litteratur

  • A. de Moivre, De sectione anguli, Phil. Trans. 32(374), 228–230 (1723).
  • L. Euler, Introductio in analysin infinitorum, Vol I, Kap.8, §133 (1748).
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · MathWorld