David Seidler
| David Seidler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. aug. 1937[1][2][3][4] London (Storbritannia)[1][5] | ||
| Død | 16. mars 2024[6] (86 år) New Zealand | ||
| Beskjeftigelse | Manusforfatter,[7] skribent[7] | ||
| Utdannet ved | Cornell University (–1959)[8] John L. Miller Great Neck North High School William A. Shine Great Neck South High School | ||
| Mor | Doris Seidler[8] | ||
| Nasjonalitet | USA Storbritannia | ||
| Språk | Engelsk[9] | ||
| Utmerkelser | Oscar for beste originalmanus (2011) (for: Kongens tale)[8] | ||
| Viktige verk | Kongens tale | ||
| IMDb | IMDb | ||
David Seidler (1937–2024) var en britisk manusforfatter.
Karriere
Seidler begynte å skrive for fjernsyn med serien Adventures of the Seaspray . Han var med å skrive manus til Tucker – En mann og hans drøm for Francis Ford Coppola, og trodde filmgjennombruddet skulle komme med denne filmen.[trenger referanse] Men det tok ti år før den kom ut, og da til skuffende mottagelse.[trenger referanse] Seidler fortsatte å skrive for fjernsyn, og fikk først sitt store gjennombrudd med Kongens tale i 2010, da han var 73 år, en film om hvordan Georg VI av Storbritannia overkom stammingen sin.
Kongens tale
Seidler begynte arbeidet med manuset på 1970-tallet. Han var inspirert av talene som den britiske kongen Georg VI holdt under 2. verdenskrig, og som hans familie, som hadde emigrert til USA da krigen startet, hørte på. Seidler led selv av stamming som barn, og var imponert over hvordan kongen hadde overvunnet det. Seidler kom i kontakt med sønnen til Logue, talepedagogen som kurerte kongen, og fikk tilgang til hans notater på en betingelse: at dronningmoren, Georgs enke, godtok det. Hun ble kontaktet, men synes emnet var såpass nært, at hun ikke ville at han skulle få tilgang til de så lenge hun levde. Da dronningmoren døde i 2002, 28 år senere, kunne Seidler fortsette på prosjektet.
Seidler skrev først historien som et teaterstykke, etter råd fra sin ekskone og tidligere skrivepartner. Sammen med regissøren Tom Hooper jobbet han seg frem til et filmmanus, etter rundt 50 omskrivninger av manus.
Filmen ble møtt med unison begeistring,[trenger referanse] og Seidler ble nominert til flere priser for manuset.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 141423463, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810630844405606[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID 3364bd317f1a4338bf3b9cf15f139eda, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65q5fbc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2011642826, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deadline Hollywood, «David Seidler Dies: Academy Award-Winning Writer For ‘The King’s Speech’ Was 86», besøkt 18. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Obituary: David Seidler». Q886181. 24. juni 2024.
- ^ a b c The Jewish Chronicle, «Obituary: David Seidler», utgitt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14136426r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 14136426r.
Kilder
- David Ansen (11. november 2010). «Will 'The King's Speech' Sweep the Oscars». Newsweek. Besøkt 20. januar 2011.
Eksterne lenker
- (en) David Seidler på Internet Movie Database
- (sv) David Seidler i Svensk Filmdatabas
- (da) David Seidler på Filmdatabasen
- (fr) David Seidler på Allociné
- (en) David Seidler på AllMovie
- (en) David Seidler hos The Movie Database
