Düren
| Düren | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Tyskland | ||||
| Delstat |  Nordrhein-Westfalen | ||||
| Distrikt | Regierungsbezirk Köln | ||||
| Landkrets | Kreis Düren | ||||
| Status | By | ||||
| Ligger ved | Rur | ||||
| Postnummer | 52351 | ||||
| Retningsnummer | 02421 | ||||
| Areal | 85 km²[1] | ||||
| Befolkning | 93 207[2] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 1 096,55 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 125 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Düren 50°48′00″N 6°29′00″Ø | |||||
Düren på Commons | |||||
Düren er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 100 000 innbyggere. Byen ligger i Kreis Düren mellom Aachen og Köln ved elven Rur.
Historie
Keltere hadde en liten bosetning her kalt Durum for mer enn 2000 år siden. Etter kelterne bosatte andre germanske stammer seg i området, og de ble erobret av romerne under Julius Cæsar.
Durum ble et forsyningsområde for den raskt voksende romerske byen Köln. I tillegg lå Durum ved flere viktige romerske veier. Romerne var i området i omtrent 400 år. Navnet Villa Duria dukket for første gang opp i frankiske årbøker i år 747.
Etter romerne forlot stedet på 400-tallet kom frankere til Düren. Den frankiske kongen Pippin den yngre besøkte ofte Düren på 700-tallet og holdt et par viktige konferanser her. Pippin var far til den kjente Karl den store. Frankerne bygde et kongelig palass i Durum, som navnet Pfalz kommer fra. Karl den store oppholdt seg også et par ganger i byen. Slottet ble bygd der kirken St. Anne står i dag.
Tidlig på 1200-tallet fikk Düren byrettigheter. Rundt 1200 begynte byggingen av bymurer med tolv tårn og fem porter. Det finnes fremdeles ruiner av byportene i dag.
Tyven Leonhard stjal en liten boks med levningene av St. Anne fra Mainzer Stiftskirche St. Stephan i 1501 og førte dem til Düren. Pave Julius II avgjorde 18. mars 1506 at Düren kunne få ha levningene. De ble oppbevart i Martinskirche, som fikk navnet Annakirche i 1505. St. Anne ble skytshelgenen til Düren. Hvert år fra den 26. juli blir St. Anne feiret i en uke med en av de største folkefestene i Tyskland.
I 1642 ble Düren trukket inn i trettiårskrigen, og tropper på begge sider ødela byen. Etter krigen tok slutt i 1648 brøt det ut pest i byen som tok mange liv. En annen epidemi rammet byen i 1665.
Økonomien i området rundt Düren ble fra 1400-tallet styrt av kleshandel og metallindustri. Sidan begynnelsen av 1600-tallet har det vært papirindustri her, som har benyttet det svært bløte vannet i Rur. Rütger von Scheven bygde den første papirfabrikken i Düren. I 1812 var det i alt 17 papirfabrikker, 11 kles- og teppefabrikker, en platikator og to jernstøperier.
I 1794 ble Düren okkupert av franske revolusjonsstyrker. Etter Wienerkongressen ble Düren avstått til Preussen i 1815.
I 1900 var Düren en av de rikeste byene i Tyskland med 42 millionærer og 93 fabrikker og et folketall på 27 168. Mindre enn hundre år tidligere bodde bare 5 000 mennesker i Düren.
Under andre verdenskrig ble slaget om Hürtgenwald utkjempet i området rundt Düren, og 16. november 1944 ble byen totalt ødelagt under et alliert bombetokt. Omtrent 3 000 innbyggere mistet livet. De som overlevde ble evakuert til sentrale deler av Tyskland.
Referanser
- ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ (på de) Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2022, Statistisches Bundesamt, 21. september 2023, Wikidata Q122987347, https://www.destatis.de/DE/Themen/Laender-Regionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Archiv/GVAuszugJ/31122022_Auszug_GV.html
