CAOS Linux
| CAOS Linux | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nyeste versjon | 1.0 (stabil versjon; 18. februar 2004) | ||
| Oppdateringsmetode | RPM pakkebehandler | ||
| Avledede systemer | CentOS[1] | ||
| Nettsted | http://www.caoslinux.org/ | ||
CAOS Linux eller Caos Linux[2] (forkortelse for Community-Assembled Operating System[2]), opprinnelig kalt cAos eller CAos,[2] var en amerikansk RPM-basert Linuxdistribusjon. CAOS Linux var basert på Red Hat Enterprise Linux 3,[3] men kombinerte også aspekter fra både Debian, Fedora og FreeBSD.[4] Hver versjon hadde en levetid på 3 til 5 år.[5]
CAOS Linux ble utviklet av den Delaware-baserte stiftelsen CAOS Foundation som fri og åpen programvare.[6][7] Første versjon ble lansert den 18. februar 2004 under navnet cAos 1.0.[8]
Siste versjon var CAOS Linux NSA 1.0.25 som ble lansert 14. oktober 2009.[9] DistroWatch registrerte CAOS Linux som en tidligere distribusjon i november 2014.[6] I februar 2015 ble hjemmesiden til CAOS Linux inaktiv.
CAOS Linux påvirket GravityOS,[7] og var den direkte forgjengeren til CentOS.
Generelle egenskaper
CAOS Linux var en lettvekts-distribusjon som var konstruert for å være rask og effektiv, så vel som stabil og sikker.[6] Den egnet seg for servere, nettverksnoder, webservere, filtjenere og andre spesialiserte nettverkstjenester som virtualisering og nettskyen, så vel som for dataklynger, stasjonære og bærbare datamaskiner.[6][5]
Distribusjonen benyttet vindussystemet X. Som skrivebordsmiljø kunne man velge mellom Xfce og GNOME. GNOME var standard skrivebordsmiljø frem til siste versjon (1.0.25), som hadde Xfce som standard.[6][5]
CAOS Linux versjon 1 var laget for datamaskiner med 32-biter x86 mikroprosessorer. Fra og med versjon 2 ble den lansert i to utgaver – den første for 32-biter x86 og den andre for 64-biter x86-64 mikroprosessorer.[6][5]
Programmer
CAOS Linux hadde støtte for fem filsystemer:[5]
I likhet med Fedora, Red Hat Enterprise Linux (RHEL) og svært mange andre populære linuxdistribusjoner, benyttet CAOS Linux pakkesystemet RPM Package Manager.[6][5]
I likhet med Fedora (fra versjon 5 «Bordeaux» til versjon 22), RHEL (fra versjon 5), Yellow Dog Linux og flere andre distribusjoner, benyttet CAOS Linux Yellow dog Updater, Modified (yum), for installering, oppgradering, konfiguering og fjerning av programvare.[3]
Distribusjonen benyttet skriptspråkene Perl, Python og Ruby.[6][5] Den benyttet virtualiseringsprogrammet Kjernebasert virtuell maskin (KVM) og konfigurasjonsverktøyet Sidekick.[5] CAOS Linux benyttet vevtjeneren Apache 2.2 med støtte for å utvikle dynamiske nettsider med skriptspråket PHP.[5] Mozilla Firefox var standard nettleser.[5] Den benyttet e-postleseren Mozilla Thunderbird,[5] og benyttet Postfix til å rute og sende meldinger,[5] meldingsoverføringsagenten qmail,[5] IMAP- og POP3-tjeneren Dovecot,[5] spamfilteret Apache SpamAssassin[5] og antivirusprogrammet Clam AntiVirus.[5] Den benyttet direktemeldingsklienten Pidgin.[5]
CAOS Linux benyttet seg av programvaren Samba med protokollen SMB til å kommunisere over nettverk med TCP/IP,[5] det SQL-basert databaseadministrasjonssystemet MySQL 5,[5] og det modulære skriversystemet CUPS (Common Unix Printing System) for å fungere som en skrivertjener.[5]
Til dataklynger benyttet distribusjonen håndteringsprogrammet Perceus,[5] monitoreringsprogrammet Warewolf,[5] skeduleringsprogrammene Slurm Workload Manager og Apache Torque,[5] OFED 1.4 (OpenFabrics Enterprise Distribution) for standarden InfiniBand,[5] det parallelle filsystemet Gluster2,[5] nettskyvirtualiseringsprogrammet Abstractual[5] og meldingsoverføringsgrensesnittet OpenMPI.[5]
Nedenfor har vi vist en del populære programmer i CAOS Linux:[6]
| Nr. | AbiWord | ALSA | Bash | BIND | CUPS | DHCP | e2fsprogs | Firefox | FreeType | GIMP | Gnumeric | GRUB |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.2.7 | 1.0.2 | 2.05b | 9.2.1 | 1.1.17 | 3.0pl1 | 1.26 | 1.0 | 2.1.3 | 1.2.3 | 1.2.6 | 0.93 |
| 2 | 2.2.7 | 1.0.8 | 3.0 | 9.2.3 | 1.1.20 | 3.0.1 | 1.35 | 1.0.3 | 2.1.8 | 2.2.6 | 1.4.2 | 0.95 |
| 1.0 | 2.6.5 | 1.0.15 | 3.0.16 | 9.5.1b1 | 1.3.9 | 4.1.0a2 | 1.41.1 | 3.4.0 | 2.3.7 | 2.4.2 | 1.8.2 | 0.97 |
| 1.0.8 | 2.6.6 | 1.0.15 | 3.0.16 | 9.6.0 | 1.3.9 | 4.1.0b1 | 1.41.4 | 3.4.1 | 2.3.7 | 2.4.3 | 1.9.3 | 0.97 |
| 1.0.25 | 2.7.10 | 1.0.15 | 3.1 | 9.6.1-P1 | 1.3.10 | 4.1.0p1 | 1.41.4 | 3.5.3 | 2.3.9 | 2.4.3 | 1.9.14 | 0.97 |
| Nr. | GTK+ | Httpd | Inkscape | Mesa | MySQL | NVIDIA driver | OpenSSH | OpenSSL | Perl | PHP | Postfix | PostgreSQL |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.2.4 | 2.0.48 | 0.37 | 4.3.0 | 4.0.17 | 3.8.1p1 | 0.9.7a | 5.8.0 | 4.3.1 | 2.0.18 | 7.3.4 | |
| 2 | 2.4.13 | 2.0.53 | 0.41 | 6.8.2 | 4.1.9 | 3.7.1p2 | 0.9.6b | 5.8.5 | 5.0.3 | 2.2.3 | 7.3.4 | |
| 1.0 | 2.12.11 | 2.2.10 | 0.46 | 7.0.2 | 5.0.72 | 5.1p1 | 0.9.7m | 5.8.5 | 5.2.6 | 2.5.5 | 8.2.11 | |
| 1.0.8 | 2.12.11 | 2.2.11 | 0.46 | 7.0.2 | 5.0.77 | 5.2p1 | 0.9.7m | 5.8.10 | 5.2.8 | 2.5.6 | 8.2.13 | |
| 1.0.25 | 2.12.11 | 2.2.13 | 0.46 | 7.0.2 | 5.0.85 | 185.18.14 | 5.2p1 | 0.9.7m | 5.10.0 | 5.2.10 | 2.6.5 | 8.4.1 |
| Nr. | Python | Samba | Thunderbird | Vim | X.Org Server |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.2.3 | 3.0.3 | 0.5 | 6.2.98 | |
| 2 | 2.3.3 | 3.0.9 | 1.0.2 | 6.3 | |
| 1.0 | 2.5.0 | 3.2.0 | 2.0.0.18 | 7.2 | 1.4.1 |
| 1.0.8 | 2.5.0 | 3.3.0 | 2.0.0.21 | 7.2 | 1.4.2 |
| 1.0.25 | 2.5.2 | 3.4.0 | 2.0.0.22 | 7.2 | 1.4.2 |
Versjonshistorikk
| Versjon | Lansert | Linuxkjerne | GCC | Glibc | X | Xfce | GNOME |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| cAos 1 [8] | 18. februar 2004 | 2.4.23 | 2.96 | 2.2.4 | XFree86 4.3.0 | 3.8.18 | 2.4.2 |
| cAos 2 [10] | 12. mai 2005 | 2.6.11.6 | 3.4.3 | 2.3.3 | X.Org 6.7.0 | 4.2.1 | 2.10.1 |
| Caos Linux NSA 1.0 [11] | 26. november 2008 | 2.6.27.7 | 4.3.2 | 2.8 | X.Org 7.3 | 4.4.3 | 2.24.2 |
| Caos Linux NSA 1.0.8 [12] | 25. februar 2009 | 2.6.28.7 | 4.3.3 | 2.8 | X.Org 7.4 | 4.4.3 | 2.26.0 |
| Caos Linux NSA 1.0.25 [9] | 14. oktober 2009 | 2.6.30.6 | 4.3.3 | 2.8 | X.Org 7.4 | 4.6.0 | 2.28.0 |
Referanser
- ^ https://readyspace.com.hk/greg-kurtzer-founder-of-the-centos-project/.
- ^ a b c Download 2004
- ^ a b Jang 2011, side 197-198
- ^ Caos 2011
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø Caos 2008
- ^ a b c d e f g h i j DistroWatch 2014
- ^ a b Linux.com 2004
- ^ a b DistroWatch 2004
- ^ a b DistroWatch 2009
- ^ DistroWatch 2015
- ^ DistroWatch 2008
- ^ DistroWatch 2009
Litteratur
Bøker
- Paperback (2011). CAOS Linux. Alphascript Publishing, 25. februar 2011. ISBN 6-134-342-05X. ISBN 978-6134342056.
- Jang, Michael (2006). Linux Annoyances for Geeks: Getting the Most Flexible System in the World Just the Way You Want It. O'Reilly Media, 15. april 2006. ISBN 0-596-008-015. ISBN 978-0596008017.
Nettsteder
- download.cnet (2004). CAOS Linux (64-bit). download.cnet.com, 2004.
- Infiscale (2008). CAOS-NSA 1.0 Features. Infiscale, 2008. Archived from the original on 6. mai 2012. Besøkt 12. juli 2019. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
- DistroWatch. CAOS Linux. Atea Ataroa Limited.
- DistroWatch (2004). Distribution Release: cAos 1.0. DistroWatch, 18. februar 2004.
- DistroWatch (2005). Distribution Release: cAos 2.0. DistroWatch, 12. mai 2005.
- DistroWatch (2008). Distribution Release: Caos Linux NSA 1.0. DistroWatch, 26. november 2008.
- DistroWatch (2009). Distribution Release: Caos Linux NSA 1.0.8. DistroWatch, 25. februar 2009.
- DistroWatch (2009). Distribution Release: Caos Linux NSA 1.0.25. DistroWatch, 14. oktober 2009.
- Linux.com (2004). Interview with the head of the Caos Foundation. Linux.com, News for the Open Source Professional, 7. desember 2004.
- Youtube (2017). Caos Linux NSA. video på Youtube, publisert 22. oktober 2017.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Caos Linux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
