Bradley Wiggins

Bradley Wiggins
Født		28. apr. 1980[1] (44 år) Gent[2]
Beskjeftigelse		Banesyklist, sykkelrytter
Utdannet ved		St Augustine's Church of England High School
Far		Gary Wiggins
Barn		Ben Wiggins
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		Kommandør av Order of the British Empire (2008) BBC Sports Personality of the Year Award (2012) Knight Bachelor (2012) Vélo d'Or (2012)
Rytterinformasjon
Disiplin		Landeveissykling Banesykling
Lag		WIGGINS
Rolle		Rytter
Ryttertype		All-rounder, Temporytter
Høyde		190 centimeter
Profesjonelle lag
2002–2003 2004–2005 2006–2007 2008 2009 2010–2015 2015-		Française des Jeux Crédit Agricole Cofidis Columbia Garmin-Slipstream Team Sky WIGGINS
Meritter
Tour de France		Sammenlagt (2012) 2 etappeseire
Giro d’Italia		1 etappeseier
Nasjonal mester		Temporitt (2009, 2010, 2014) Landevei (2011)
Andre		Romandie rundt (2012) Critérium du Dauphiné (2011, 2012) Paris–Nice (2012)
Bradley Wiggins på Commons Sist oppdatert: 24. september 2014

Medaljeoversikt
Konkurrerte for
Landeveissykling
Sommer-OL
Gull	2012 London	Temporitt
VM
Gull	2014 Ponferrada	Temporitt
Sølv	2013 Toscana	Temporitt
Sølv	2011 København	Temporitt
Banesykling
Sommer-OL
Gull	2008 Beijing	4000m forfølgelse
Gull	2008 Beijing	Lagforfølgelse
Gull	2004 Athen	4000m forfølgelse
Sølv	2004 Athen	Lagforfølgelse
Bronse	2004 Athen	Madison
Bronse	2000 Sydney	Lagforfølgelse
VM
Gull	2016	Madison
Gull	2008	Madison
Gull	2008	4000m forfølgelse
Gull	2008	Lagforfølgelse
Gull	2007	4000m forfølgelse
Gull	2007	Lagforfølgelse
Gull	2003	4000m forfølgelse
Sølv	2003	Lagforfølgelse
Sølv	2001	Lagforfølgelse
Sølv	2000	Lagforfølgelse
Bronse	2002	Lagforfølgelse

Bradley Marc Wiggins (født 28. april 1980) er en britisk landeveis- og banesyklist som sykler for laget Wiggins som ble opprettet i 2015, han syklet i det britiske laget Team Sky fram til og med Paris-Roubaix i 2015. Han har tatt seks medaljer i banesykling i sommer-OL, og har også ti VM-medaljer i banesykling. I 2012 ble han første brite til å vinne Tour de France sammenlagt. Han vant også OL-gull på temporitt en drøy uke senere.

7. juni 2015 satte han ny timesrekord med 54,526 km.^[3] Den sto til 16. april 2019 da den ble slått av Victor Campenaerts.^[4]

Bakgrunn

Wiggins ble født i Gent i Belgia. Da hans australske far, banesyklisten Gary Wiggins, forlot familien, flyttet de tilbake til Maida Vale i London. Han fulgte i farens fotspor og begynte å sykle konkurranser i en alder av 12 år i Herne Hill Velodrome.

Idrettskarriere

Han tok sin første olympiske medalje i 2000 i Sydney, da han vant bronse i forfølgelsesritt for lag. Han vant gull på 4 km forfølgelsesritt under OL i Aten, før han tok sølv i forfølgelsesritt for lag og bronse med Rob Hayles i Madison. I 2008 tok han gull både på individuell forfølgelse og lagforfølgelse. Samme år tok han også tre gull i VM.

Etter 2008-sesongen bestemte han seg for å legge banesyklingen til side, og kun konsentrere seg om landeveien. Han byttet lag fra Team Columbia til Garmin-Slipstream, blant annet for å slippe å bare være opptrekker for Mark Cavendish.^[5] Han overrasket mange da han endte på fjerdeplass sammenlagt i Tour de France 2009.

I desember 2009 valgte han, etter lange spekulasjoner i media, å skrive under for Team Sky, ett år før hans toårskontrakt med Garmin-Slipstream gikk ut.^[6] Han satset alt på Tour de France 2010, men klarte ikke å følge opp fjerdeplassen fra året før, og endte på en skuffende 24.-plass.

I 2011 vant han det viktige oppkjøringsrittet Critérium du Dauphiné sammenlagt og satset på Tour de France igjen. På den 7. etappen måtte han gi seg etter etter et kravebeinsbrudd. Han var klar for konkurranse igjen til Vuelta a España og endte på tredjeplass, plassen bak lagkamerat Chris Froome. I september tok han sølv i temporittet under VM i København.

Våren 2012 forsvarte han sin seier fra 2011 og ble første mann til å vinne Paris–Nice, Romandie rundt og Critérium du Dauphiné i én og samme sesong.^[7] Han kom til Tour de France som en av de største favorittene. Han overtok den gule trøya etter Fabian Cancellara etter den 7. etappen og beholdt den rittet ut. Hans nærmeste konkurrent var lagkamerat og landsmann Chris Froome som endte 3.21 bak i sammendraget. Han vant også OL-gull på tempo i London en uke senere, og ble med det den briten med flest OL-medaljer.

Æresbevisninger

I dronningens nyttårsliste for 2013 ble Wiggins utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet.^[8][9] Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

Han ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2004, og forfremmet til kommandør i 2008 for prestasjoner i sykkelsporten.

Meritter (landevei)

Referanser

Litteratur

• Bradley Wiggins: My Story (2013), ISBN 978-1849419345
• Bradley Wiggins: My Time: An Autobiography (2012), ISBN 978-0224092128
• On Tour (2010), ISBN 978-1409131366
• In Pursuit of Glory: The Autobiography by Bradley Wiggins (2009), ISBN 978-0752884035

Eksterne lenker

• (en) Bradley Wiggins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Bradley Wiggins – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Bradley Wiggins – Munzinger Sportsarchiv
• (en) Bradley Wiggins – Olympedia
• (en) Bradley Wiggins – Storbritannias olympiske komité
• (en) Bradley Wiggins – Commonwealth Games Federation
• (en) Bradley Wiggins – Commonwealth Games Federation
• (en) Bradley Wiggins – UCI
• (en) Bradley Wiggins – ProCyclingStats
• (en) Bradley Wiggins – Cycling Archives
• (en) Bradley Wiggins – Cycling Quotient
• (en) Bradley Wiggins – CycleBase